Forfatteren Atle Næss fikk nettopp tildelt en Bragepris for biografien om Galileo Galilei. Biografien er skrevet som en roman, men Næss har brukt sine store kunnskaper om italiensk historie og kultur til å skrive det som en etterrettelig biografi. Historikere har i alle fall hatt lite å utsette på historieframstillingen, og fakta skal være korrekt gjengitt.
Galileo Galilei (1564-1642) er for de fleste berømt for å ha oppfunnet teleskopet og grunnlagt den eksperimentelle naturvitenskapen. I tillegg ble han av inkvisisjonen tvunget til å avsverge offentlig sin overbevisning om Copernicus teorier om at Jorda og de andre planetene går i ring rundt Sola.
Denne avsvergelsen bruker Næss for å belyse en del av den store vitenskapsmannens mindre edle sider. Galilei levde etter livsmottoet "i ditt indre skal du leve og dømme etter fornuften, men utad bør du leve og tale etter den alminnelige mening". Som overlevelsesmekanisme var et slikt motto godt å ha når inkvisitorene truet med tortur og bål.
Rettsaken mot ham knekte Galilei som vitenskapsmann, og sendte kirken inn i et flere århundrer langt dogmefullt mørke som siden berdte grunnen for avkristningen av vitenskapen og sekulariseringen av det vestlige samfunnet.
Næss gir også leserne god veiledning i Galileis oppdagelser og teorier. Hans arbeider er i dag barnelærdom, men baserer seg på svært omhyggelig og eksperimentell forskning.
Biografien er altså ikke bare interessant for lesere med interesse for naturvitenskap og vitenskapshistorie. Den er også et interessant studie i kulturhistorie, og hvordan kirke og vitenskap har virket og slåss sammen i den vestlige kulturen. Eller; du kan også lese den som en velskrevet og innsiktsfull historisk roman fra inkvisisjonens og renessansens Europa.
Atle Næss: Da jorden stod stille. Galileo Galilei og hans tid
Gyldendal 2001
