Det retoriske spørsmålet stilles av Thor Hukkelås, Principal Engineer, Marine Operations i Kongsberg Maritime. Bakgrunnen er den revolusjonerende teknologiske utvikling verden har opplevd i løpet av kun en mannsalder, ikke minst innen maritim virksomhet.
– Det er installert viktige kontrollsystemer på tusenvis av fartøyer som ved feil bruk kan resultere i tap av menneskeliv eller enorme materielle og miljømessige ødeleggelser. Derfor er det avgjørende å ha maksimalt fokus på å lage nye produkter og systemer som bidrar til økt sikkerhet og effektivitet ved krevende maritime operasjoner. Ikke minst er dette viktig når utviklingen går mot dypere og kaldere vann, tyngre last, større krefter, røffere miljø og mer krevende farvann. Kontrollsystemene og oppgavene blir dessuten mer komplekse og kompliserte, sier Hukkelås. Han tar til orde for å vri fokus over fra alarmsystemer og alarmhåndtering, og mer over på gode beslutningsstøttesystemer – at mennesket kommer «tilbake i loopen».
Beslutningsstøtte
Hukkelås er leder av programkomiteen for konferansen «Beslutningsstøtte 2016» som arrangeres i Trondheim 26.– 27. oktober. Konferansen setter fokus på hvordan fagfolk fra ulike disipliner sammen kan skape teknologi som er tilpasset mennesket, hvor mennesket og maskinen gjør det de er best til i en form for partnerskap. Nye teknologiske løsninger, den stadig økende digitaliseringen og automatiseringen av nye områder skaper fantastiske muligheter for blant annet beslutningsstøtte. Men da er det også viktig å huske at teknologi skal utvikles på menneskets premisser, ikke på maskinens.
– Vi omgir oss med stadig mer automatiserte systemer og maskiner. Dynamiske posisjoneringssystemer er computerbaserte systemer som holder et fartøy i ro over et punkt uten bruk av ankere. Disse systemene fungerer som regel perfekt, og man kan benytte funksjonen i lang tid og alt fungerer helt ypperlig. Men så skjer det plutselig en eller annen feil. Da kan operatøren ha blitt så godt vant at han ikke raskt klarer å overta manuelt for enkelt å kunne styre båten, hevder Hukkelås. Å forbli passiv når teknikken svikter, ute av stand til raskt å gripe inn, eller gripe inn på en feilaktig måte, er problemområder som blir stadig større – også innen andre virksomhetsområder. Det er grunn til å stille seg spørsmålet om menneskets kognitive evner har fulgt tritt med den teknologiske utviklingen som har skjedd.
Les også: Maskiner kan tenke som mennesker
Fra reaktiv til proaktiv
Derfor brenner Hukkelås for å utvikle systemer som tar menneskets rolle og handlingsmønster på større alvor.
– Alarmer varsler at noe allerede har skjedd – at feil har oppstått. Vi bør heller lage systemer som hindrer at feil oppstår og utvikler seg til en krise. Med andre ord å gå fra reaktive til proaktive systemer. Ved å bygge inn beslutningsstøtte i systemer kan man gjøre operasjoner mye mer effektive, på kortere tid og dermed rimeligere – samtidig som man ivaretar eller bedrer sikkerhetsaspektet.
– Ingen kan stoppe utviklingen mot økt bruk av maskiner og automatiserte løsninger. Men jeg håper mennesket ikke blir redusert til en tilskuer eller systemoperatør. Jeg mener at mennesket er på god vei tilbake i loopen dersom vi utvikler automatiserte kontrollsystemer, alarmsystemer og gode beslutningsstøttesystemer med brukerfokusert design og et enkelt og forståelig brukergrensesnitt, avslutter Thor Hukkelås.
