Norsk Bioenergiforening (NOBIO) er svært fornøyd med at det endelig er avklart at Norge får et omsetningspåbud for biodrivstoff.
Men avgjørelsen kommer på overtid, mener rådgiver Andreas Bratland i foreningen som i mange år har jobbet for et slikt påbud.
Sent, men godt
– Vi beklager at dette har tatt uendelig lang tid. Oljebransjen har hele tiden sagt at de trenger ett til halvannet år dersom de skal bygge infrastruktur for bioetanol. Det er årsaken til at vi ikke får en opptrapping til fem prosent innblanding før i 2010, sier Bratland.
Regjeringen og partene i Klimaforliket er blitt enige om å innføre omsetningspåbud for biodrivstoff på 2,5 prosent i 2009 og 5 prosent fra 1. juli 2010.
Det har i hele høst vært tvil om regjeringen ville innføre et så ambisiøst påbud etter at Statens forurensingstilsyn (SFT) frarådet en hurtig innfasing av biodrivstoff.
Utålmodig
– SFT anbefalte en svakere innfasing. For en gangs skyld går vi lengre i miljøhensyn enn SFT. Dette er et eksempel på politisk utålmodighet, vi vil ha raske resultater. Nå må fagfolkene gjøre alt de kan for å nå målene våre, sier Solheim til Teknisk Ukeblad.
Påbudet blir i utgangspunktet innført med en rekke kriterier og unntak. Blant annet vil påbudet ikke gjelde for enkelte landsdeler vinterstid.
– Det ser ut som Sverige innfører helårspåbud, men vi unntar steder som Finnmark og Østerdalen vinterstid. Vi holder noen kvaliteter utenom, vi kan ikke risikere at biler blir stående, det vil undergrave tilliten til hele ordningen, sier Solheim, som varsler at det vil måtte gjøres tekniske endringer ved enkelte bensinstasjoner.
Les også: Saltplanter kan gi biodrivstoff
Ville bremse
SFT anbefalte i høst at omsetningskravet ble redusert til 2 prosent fra 2009, etter å ha vurdert konsekvensene av regjeringens opprinnelige forslag som var på innføring av 2 volumprosent fra 2008 og 5 prosent fra 2009.
Årsaken var usikkerhet og faglig uenighet om effektene ved produksjon og bruk av biodrivstoff. SFT viste også debatten om "mat på tanken" og påpekte at konsekvensene for matvareprisene var et komplisert og vanskelig etisk spørsmål.
Men miljøvernministeren mener debatten om biodrivstoff som prisdriver på matvarer langt på vei er død. Han viser til at kritikken har stilnet, blant annet på grunn av drastisk reduserte matvarepriser.
– Vi kan ikke gi biodrivstoff skylden for fattigdommen i verden, det var en ganske meningsløs debatt. Men vi skal raskt få på plass rapporteringsreglene for bransjen slik at folk vet hva slags biodrivstoff den leverer. Og når EUs biodrivstoffdirektiv vedtas, innfører vi de samme bærekraftkriteriene, sier Solheim.
Kan bli billigere
Avgjørelsen betyr økt bruk av bioetanol i Norge, mener NOBIO. I dag eksisterer avgiftsfritak på lavinnblanding i diesel, men ikke for bioetanol.
.png){kind=logo}
– Resultatet er at vi har en stikk motsatt situasjon enn i Sverige, hvor etanol har den største andelen. Avgjørelsen betyr at det kommer et betydelig volum bioetanol til Norge, oljeselskapene vil ta dette inn i porteføljen sin og konsekvensen kan være at det blir billigere å kjøre på E85, sier Bratland.
Prisnedgang på E85 vil i så fall gagne bilkjøpere som har satse på flexifuelbiler.
Bioetanol kommer i stor grad fra sukkerrørsproduksjon i Brasil, og er regnet for å ha bedre energieffektivitet enn biodiesel basert på planteoljer.
– Bioetanol har god netto klimaeffekt, produksjonen foregår uten mye kunstgjødsel og produsenten trenger ikke bruke fossil energi for å konvertere biomassen til etanol, sier Bratland.
Les også:
