Norsk Bioenergiforening (NOBIO) er svært fornøyd med at det endelig er avklart at Norge får et omsetningspåbud for biodrivstoff.
– Den store forskjellen nå er at vi kommer til å se et betydelig volum av bioetanol i Norge, sier Andreas Bratland i Norsk Bioenergiforening (NOBIO).
Men avgjørelsen kommer på overtid, mener rådgiver Andreas Bratland i foreningen som i mange år har jobbet for et slikt påbud.
Sent, men godt
– Vi beklager at dette har tatt uendelig lang tid. Oljebransjen har hele tiden sagt at de trenger ett til halvannet år dersom de skal bygge infrastruktur for bioetanol. Det er årsaken til at vi ikke får en opptrapping til fem prosent innblanding før i 2010, sier Bratland til TU.no.
I går ble miljøvernminister Erik Solheim og partnene i Klimaforliket enige om å innføre omsetningspåbud på biodrivstoff på 2,5 prosent i 2009 og 5 prosent fra 1. juli 2010.
Avgjørelsen betyr økt bruk av bioetanol i Norge, mener Nobio. I dag eksisterer avgiftsfritak på lavinnblanding i diesel, men ikke for bioetanol.
Kan bli billigere
– Resultatet er at vi har en stikk motsatt situasjon enn i Sverige, hvor etanol har den største andelen. Avgjørelsen betyr at det kommer et betydelig volum bioetanol til Norge, oljeselskapene vil ta dette inn i porteføljen sin og konsekvensen kan være at det blir billigere å kjøre på E85, sier Bratland.
Prisnedgang på E85 vil isåfall gagne bilkjøpere som har satse på flexifuelbiler.
Bedre for klimaet
Bioetanol kommer i stor grad fra sukkerrørsproduksjon i Brasil, og er regnet for å ha bedre energieffektivitet enn biodiesel basert på planteoljer.
– Bioetanol har god netto klimaeffekt, produksjonen foregår uten mye kunstgjødsel og produsenten trenger ikke bruke fossil energi for å konvertere biomassen til etanol, sier Bratland.
Klimaforliket omfatter alle partiene på Stortinget med unntak av Fremskrittspartiet. Partiets klimapolitiske talsmann har ikke vært begeistret for påbudet tidligere, og har ikke endret synspunkt.
Vil vente på 2. generasjon
– Det er ikke fornuftig med omsetningspåbud så lenge mye biodrivstoff produseres fra mat. Man burde derfor i første omgang satse på teknologiutvikling, slik at man får på plass biodrivstoff basert på trevirke og matavfall. Nå blir dette mest et svært kostbart symboltiltak, hvor miljønytten er meget begrenset, sier partiets klimapolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen til NTB.
Einar Håndlykken i miljøorganisasjonen Zero er meget tilfreds med omsetningspåbudet, men fnyser av Frps innvendinger overfor NTB.
– Vi jobber også for teknologiutvikling, men ser det ikke som noe problem at jordbruksjord utnyttes til å dyrke biodrivstoff. Er Solvik-Olsen også motstander av å bruke jordbruksjord til å dyrke bomull, vin, tobakk eller anlegge golfbaner?
