Det meste av verdenshandelen skjer ved at varer og råmaterialer blir pakket inn i conteinere og lastet om bord i store skip. Et anslag lyder på at 250 millioner conteinere krysser havene hvert år, ifølge nyhetsbyrået AP.
Men ikke alle conteinerne kommer fram. Mer enn 20.000 conteinere har gått over bord de siste 15 årene. Det mangfoldige innholdet har drevet i land, forgiftet fisk og dyrehabitat og bidratt til forurensning.
De fleste blir aldri funnet
De fleste conteinerne synker til bunns og blir aldri funnet. conteinerskip kan miste én conteiner eller flere hundre under røffe forhold til havs.
Ekspertene er ikke enige om hvor mange conteinere som forsvinner. Bransjeorganisasjonen The World Shipping Council har registrert i gjennomsnitt 1500 tapte conteinere hvert år de siste 16 år.
Andre hevder at conteinertapene er mye høyere ettersom The World Skipping Council ikke inkluderer alle skip. Det er dessuten risikofritt å la vær å melde tap.
Tyskland: To døde etter hotellkollaps – fire sitter fremdeles fast
Store miljømessige konsekvenser
På kysten av Long Beach i Washington har Russ Lewis funnet en myriade av conteinerinnhold langs strendene. Nå dukker plastskoen Crocs opp i store mengder. De kommer fra conteinerskipet One Apus som mistet nesten 2000 conteinere på sin vei fra Kina til California.
Rettsdokumenter viser at skipet var lastet med store mengder sykkelhjelmer, tusenvis av Crocs-sko, elektronikk, batterier, og 54 conteinere med fyrverkeri.
Forskere mener mer må gjøres for å spore og forhindre tap av conteinere.
– Selv om de er ute av syne og sinn, er det likevel store miljømessige konsekvenser, sier marinbiolog Andrew DeVogelaere til AP.
Han har i 15 år studert miljøpåvirkningen av en enkelt conteiner som ble funnet på urørt havbunn.
– Vi etterlater tidskapsler på havbunnen med alt vi kjøper og selger – de blir liggende der i kanskje hundrevis av år, sier han.
Salpetersyre, plastpellets og babyseler
Sommerens vinder førte i år tusenvis av plastpellets i land nær Colombo, Sri Lanka. Det skjer tre år etter at en stor brann om bord på conteinerskipet X-Press Pearl. Det brant i flere dager før skipet sank noen få mil fra kysten.
Katastrofen førte til at over 1.400 skadede fraktconteinere havnet i sjøen, noe som slapp ut milliarder av plastpellets, også kjent som «nurdles». I tillegg inneholdt conteinerne tusenvis av tonn med salpetersyre, bly, metanol og natriumhydroksid – alt giftig for marint liv.
Hemanta Withanage husker hvordan stranda nært hjemmet luktet av brente kjemikalier. Frivillige samlet opp død fisk og fugl som var dekket av kjemikaliebelagt plast. I tillegg var nesten 400 utrydningstruede skilpadder, 40 delfiner og seks hvaler døde med munnen full av plast.
Opprydningsmannskaper iført heldekkende vernedrakter gikk ut i vannkanten med håndsiler for å forsøke å samle opp de linseformede plastpelletene.
Fellesforbundet: – Er det slik at Statkraft har blitt en butikk i butikken?
Bare fått en brøkdel av erstatning
Kystområdet ble stengt for kommersielt fiske i tre måneder. De 12.000 familiene som er avhengige av fiske for å leve, har kun mottatt en brøkdel av de 72 millioner dollarene de har krav på, ifølge Hemantha Withanage.
Han er grunnlegger av Sri Lankas frivillige organisasjon Centre for Environmental Justice.
– I forrige uke blåste det kraftig, og strendene var igjen fulle av plast, sa han til AP i midten av juni.
Da bruken av conteinerskip tok av for 50 år siden, var lastekapasiteten bare en tidel av dagens stadig større skip. Forsikringsselskapet Allianz anslår at verdens kapasitet av conteinerskip er doblet de to siste tiårene.
Større skip mister flere conteinere
Jo større skipene er, desto mindre manøvreringsrom. Forsikringsselskapet Gard publiserte i februar en gjennomgang av sakene de har hatt. Den viser at ni prosent av de største skipene har opplevd å miste conteinere. Blant de mindre skipene var det bare 1 prosent som har gjort det samme.
De mest siterte tallene på tapte skipsconteinere kommer fra World Shipping Council. Medlemmene i rådet står for rundt 90 prosent av den globale conteinertrafikken. De rapporterer selv om sine tap i en årlig undersøkelse.
Gjennom 16 år med innsamlet data fram til 2023 rapporterte gruppen et gjennomsnittlig tap på 1480 conteinere årlig. De ferskeste tallene viser at 650 conteinere gikk tapt i 2022 og kun rundt 200 i fjor.
Kritisk til selvrapportering
Elisabeth Braw, seniorforsker ved Atlantic Council’s Transatlantic Security Initiative, understreker at selvrapportering ikke gir det fulle bildet. Fjorårets rapport har for eksempel ikke inkludert de 1.300 conteinerne fra lasteskipet Angel som sank nær Kaohsiungs havn i Taiwan. Skipets operatør er ikke medlem av World Shipping Council.
FNs organisasjon for skipsfart, IMO, vil stramme inn regelverket rundt rapportering. Neste år skal skip rapportere tap både til nærmeste kyststat og myndighetene der skipet er registrert. Men det ligger ingen straffereaksjoner i det nye regelverket.
– Vi oppmuntrer dem og forklarer hvor viktig det er, men vi kan ikke være politi, sier lederen for sikkerhet i IMO, Alfredo Parroquín-Ohlson.
Oljegigant varsler søksmål mot staten
