– Et oljeselskap skulle ha en fundamenteringsramme til en dieselgenerator. Leverandøren, et selskap i Romania, tilbød seg å levere rammen gratis, og kun ta betalt for dokumentasjonen, forteller avdelingsdirektør Bjørn Søgård i DNV GL.
Dokumentasjonen koster så mye å utarbeide at selve verdien av rammen ikke ble stort å snakke om.
Sammen med Bente Helen Leinum har Søgård siden 2013 ledet et prosjekt, JIP i bransjesjargong, for å standardisere krav til dokumentasjon og verifikasjon.
Prosjektet er nå avsluttet, og en såkalt RP (recommended practice), er klar.
I DNV ser man nå på hvordan de kan tilby en database, eller hub, med alle tilgjengelige dokumenter og drifte denne på en måte som gjør at både oljeselskaper, operatører og leverandører kan ha nytte av tjenesten.
Starter pilotfase
– Vi er i ferd med å gå inn i en pilotfase. Det er ennå ikke tatt stilling til forhold som eierskap, betaling og hvem som skal ha tilgang, sier Søgård.
Initiativet til prosjektet kom fra Norsk Olje og Gass som laget en omfattende rapport om subsea standardisering. Med i prosjektet har DNV GL hatt 20 bedrifter. Blant dem er tunge aktører som Aker Solutions, FMC Technologies og Statoil.
Både Leinum og Søgård sier de gjerne skulle hatt med flere deltakere, spesielt tunge utenlandske aktører.
– Men, vi har en miks av kunder og leverandører i en situasjon der vi har kunnet diskutere uten kontraktuelle eller komersielle sperrer. Her har vi kunnet diskutere fritt, og det viktigste er nok ikke antall men at både kjøper og selger er med, sier Leinum.
De to ser flere grunner til at dokumenthaugene har vokst så voldsomt. En av dem kan være at antallet nye og mindre erfarne leverandører øker, både fordi det har vært et generasjonsskifte og fordi helt ny aktører har kommet inn.
– Vi ser mange eksempler der det blir bedt om verifikasjon av dokumenter som kun er ment til informasjon, det skyldes usikkerhet, sier Søgård.
- Blir oppsagt rett før jul: – Bare i dag har vi hatt seks-sju som har blitt kalt inn til møte i romjula
Plattform = prisøking
Når maritimt utstyr skal til en plattform så øker prisen dramatisk, konstaterer er DNVs erfaring. Arbeidsgruppen har gått gjennom noen ferdige prosjekter og sett på bruken av standardiserte dokumenter for både verifikasjon og dokumentasjon. Det viste at dokumentmengden kan reduseres med opp til 70 prosent.
Det er også forskjeller i måten operatørene forholder seg til leverandørene, mens noen er pragmatiske og gir leverandørene stor frihet er andre veldig strenge.
– Operatørene må redusere kravene, men samtidig er det et problem at det er sviktende tillit der ute, og den er delvis rasjonelt begrunnet. Mange operatører er for opptatt av detaljer fordi de har dårlige erfaringer, sier Leinum.
Under arbeidet med standardiseringen kom det også frem at oljeselskapene gjerne vil ha all dokumentasjonen, noe leverandørene ikke ser hensikten med. «Dere ringer jo oss likevel», svarer leverandørene.
.png){kind=logo}
– Det ga oss ideen til en form for hub der alt samles hos en uavhengig tredjepart. Vi har jobbet med det en stund og er nå i ferd med å gå inn i pilotfase, sier Søgård.
Arbeidet har resultert i en serie med RP'er, eller anbefalt praksis på norsk. Det er nå enighet om dokumentasjonsformater, men hverken DNV GL eller arbeidsgruppen sier noe om hvordan selskapene skal jobbe internt.
- Vet du hva slags fagkunnskap du ikke kan bruke? Oljeingeniør må 5 måneder i fengsel og mister 2,4 millioner
Mer enn halvering
Søgård forteller at de har brukt et par eksisterende prosjekter til å kjøre en analyse av hva de har fått til. I et av prosjektene kunne et oljeselskap spart 40 prosent av engineering-timene.
I et Statoil-prosjekt på Johan Sverdrup ble tallet på dokumenter redusert fra 3100 til 1300, altså betydelig mer enn en halvering.
– Vi har nå tatt dette inn i våre Technical Requirements. Det har ført til en kraftig reduksjon i selskapsspesifikke krav og det gjør jobben langt enklere for de som skal levere tilbud, sier Jan Ragnvald Torsvik, leading engineer innen development & production i Statoil.
Han sier at det nå er viktig ikke å hvile på laurbærene, men å fortsette det arbeidet som har begynt.
– De viktigste aktørene for at dette skal bli en suksess er nok oljeselskapene og systemleverandørene. Det er en viss fare for at dette blir sett på en norsk standard selv om både DNV GL og Statoil er internasjonale selskaper. De neste to årene blir viktige og vil nok vise om dette blir en internasjonal standard eller ikke.
Søgård er klar på at selv om DNV GL ledet arbeidet, og står som prosjekteier, så er dette ikke et DNV-prosjekt.
– Alle deltakerne har bidratt, mye. Vi tar sikte på å få til en ny standard for bransjen. RP-en vi har laget er ikke verdt mye før den blir implementert.
Det tror både Leinum og Søgård at den blir. Hva blir i så fall neste steg?
– Det hadde vært morsomt å få med topside også. Det er samtaler i gang, men det er et større og vanskeligere lerret å bleke enn subsea, som vi nå har gjort, sier Søgård.
Også Torsvik ser topside som en interessant utvidelse og han bekrefter at Statoil allerede vurderer en utvidelse internt.
– Men subsea kan man se som én pakke med tilhørende systemer. Topside er det langt mer komplisert og mange pakker, sier han.
