Etter flere tusen år med husbygging, gjøres ting fortsatt relativt manuelt på en byggeplass.
Snekkere, elektrikere, rørleggere og murere. Alle utfører stor grad av manuelt arbeid, og ofte er arbeidstiden lite produktiv.
Få prosesser er industrialisert og standardisert, men det er i ferd med å endre seg.
– Vi jobber med standardisering for å kunne industrialisere mer og lage elementer som kan settes inn i fabrikkproduksjon, sier Helge Schiager, konserndirektør i Skanska. Han ledet entreprenørselskapets prosjekt Smart 20, som skulle kutte kostnader og bedre produktiviteten.
Færre valgmuligheter
Selskapet har allerede en husfabrikk, og Schiager tror byggenæringen nå er på vei mot en større grad av industrialisering og fabrikkproduksjon. Men det skjer ikke uten skjær i sjøen.
– Skal du få til industrialisering, er du avhengig av standardisering. Da blir det færre valgmuligheter, og det er ikke vi som entreprenører, eller kundene, nødvendigvis villige til å være med på, sier Schiager.
Uberørt av både snekkere, elektrikere og rørleggere ønsket NCC å bygge og flatpakke en leilighet på to døgn, inne i en fabrikkhall i Halstahammar, halvannen times kjøretur fra Stockholm.
NCC la ned sin industrialiserte og helautomatisert boligfabrikk, kun ett år etter åpningen i 2006, da de ikke klarte å hente ut de kostnadsbesparelsene som var ventet. Men på tross av et mislykket forsøk, tror flere at byggenæringen er på vei mot å bli mer industrialisert.
Kan lære av oljeindustrien
Administrerende direktør Håkon Sannum i Multiconsult viser til at det er tre måter å industrialisere byggenæringen på.
– Man kan standardisere komponenter, konsepter eller arbeidsprosessene. Alt dette er med på å bygge opp under en industrialisering, og der føler jeg at byggenæringen har mye å hente, sier han.
Multiconsult-direktøren har selv 27 års bakgrunn fra oljeindustrien og mener næringen har mye og hente på å få til bedre samhandling på tvers av bedriftene. Han viser til erfaringer fra oljeindustriens samarbeidsorgan Norsok, som er et samarbeid mellom ulike aktører i petroleumsindustrien.
– De klarte å komme ned i gjennomføringstid og på kostnader, og bedre kvaliteten. Men det var nok litt enklere for olje- og gassindustrien, som ikke er så fragmentert. Det er ikke så mange aktører der som i bygg og anlegg, sier Sannum.
Lite nytenkning
– Det jeg registrerte da jeg kom inn i byggenæringen, var at de var mindre nysgjerrige på å tenke nytt. Det er en konservativ og skjermet næring. De har ikke følt at det er noen utenfra som truer. Det synes ikke å være noen driver for å gjøre ting på en litt annen måte, sier Sannum.
Han mener myndighetene la mye større press på olje- og gassindustrien og viser til at daværende næringsminister Finn Kristensen, som hadde bakgrunn som olje- og energiminister, i 1993 nærmest banket i bordet og krevde at man måtte få til et samarbeid.
– Byggenæringen er en svært viktig næring, men sorterer under forskjellige departementer. Man har ikke fått næringen opp på agendaen på samme måte som olje- og gassnæringen, sier Sannum.
