Intels sjef for Digital Enterprise Group, Patrick Gelsinger er ikke snau med løftene om mer fres i prosessorene.
Før årtiet er omme skal de prestere ti ganger mer, og det uten at strømregningen øker.
Den skal helst bli lavere. Vi er inne i den raskeste økningen i ytelse per tidsenhet siden Gorden Moore for 40 år siden skrev loven som har fått hans navn .
Hafnium i styreelektroden
– Vi har tatt igjen ledelsen både i ytelse og strømforbruk med god margin, sier han da Teknisk Ukeblad treffer ham i London. – Nå har vi nettopp annonsert en ny generasjon prosessorer som kommer senere i år og som er basert på vår nye 45 nanometer prosess. Når vi reduserer fra 65 til 45 nm, betyr det at vi får dobbelt så mange transistorer inn på samme silisiumareal, sier Geisinger
– Et problem er at når vi dobler antallet transistorer, dobler vi også kapasitansen i hele kretsen, og det skulle bety høyere strømforbruk. Dessverre kan vi ikke senke spenningen så mye vi hadde ønsket, men det at vi introduserer hafniummetall i styreelektroden, motvirker at strømforbruket øker.
Ifølge Geisinger har Intel planene klare for nesten ti år fremover. I 2009 vil de krympe kretsen til 32 nm, i 2011 til 22 nm og to år etter det til ufattelige 17 nm. De håper å kunne fortsette videre ned til 10 nm.
Flere kjerner
Den mest åpenlyse måten å bruke alle transistorene på etter hvert som de blir mindre, er å øke antallet prosessorkjerner på hver brikke.
– Siden vi allerede har fire kjerner i dag, kan vi utstyre den nye Penryn-prosessoren som kommer i andre halvår med åtte kjerner. Hvis vi ser fremover, er det ingen ting i veien for at vi kan lage en desktop-prosessor med 64 kjerner. Spørsmålet er om vi kan bruke alle kjernene effektivt. Derfor driver vi en parallell forskning og utvikling på programvareteknologi, slik at det skal bli like lett å programmere til mange kjerner som til en.
En vei fremover vil være å lage prosessorer med ulike kjerner, mener Gelsinger. Det vil skje de neste to til tre årene. En del av elektronikken som i dag finnes på hovedkortet og andre steder i PC-en vil bli overtatt av prosessoren. Deler av brikkesettet, I/O og grafikk er slike kjernekandidater.
Trengs det?
På spørsmål om vi om vi trenger mer prosessorkraft, er Gelsinger ikke i tvil. Han ledet i sin tid lanseringen av 386-prosessoren med 16 MHz, og spørsmålet var det samme den gangen.
– Hvis vi ser på dagens programmer, er det nok først og fremst de som driver med spill som vil ha glede av en tidobling eller mer, men det kommer til å dukke opp en helt ny generasjon programvare som det ikke er mulig å realisere i dag fordi det ikke er prosessorkraft nok i PC-ene. Det vil åpne seg nye muligheter innen avansert grafikk, søketeknologi, talesyntese og andre anvendelser som krever kraft i teraflop-klassen, sier Gelsinger.
