Planlagte gigantiske vindkraftparker skal dekke Europas store behov for fornybar energi i årene som kommer.
Men når vinden stilner, må EU finne andre måter å dekke energibehovet på.
Alternativer kan være bølgekraft, tidevannskraft og solenergi - eller det som sikrer 90 prosent av Norges energiforsyning: Vannkraft.
Les:
Slåss om å bygge kraftlinjer til EU
Konkurransefortrinn
- Det fine med vannkraften er at man kan skru av og på i løpet av sekunder. Det er et konkurransefortrinn Norge har, dersom vi får oppkobling mot Europa, sier Sverre Gotaas, innovasjonsdirektør i Statkraft og leder av strategigruppen Energi21.
Jobben med å plukke ut norske vannkraftverk som egner seg til effektkjøring, og som dermed kan forsyne Europa med vannkraft når vinden stilner, har allerede startet. NVE har engasjert Sintef for å se på det framtidige markedet for effekt.
Energibedriftenes Landsforening (EBL) og Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) identifiserer i disse dager vannkraftanlegg med potensiale for effektkjøring. Norconsult skal deretter lage kostnadsutredninger for noen få anlegg.
Kartlegger mulighetene
- Vi har startet et prosjekt for å se på hvilke muligheter vi har til effektutvidelser i norske vannkraftverk. Det er et komplisert arbeid, så i første omgang skal Norconsult ta for seg 5-6 konkrete eksempler, sier administrerende direktør Steinar Bysveen i EBL.
Vannkraftverkene som plukkes ut må ha rimelig god mulighet for å gjennomføres ut i fra kostnader, brukstid og ikke minst miljø og nettforhold ved lokalitetene. Deretter vil en eventuell konsesjonsbehandling avklare om effektiviseringen lar seg gjennomføre.
- Vi er helt i startgropa i denne kartleggingen. Vi har sett på alle kraftverk over 10 MW, og etter en forenklet metode arbeidet oss ned mot et håndterlig antall, sier seksjonssjef i NVE, Torod Jensen, som tror en foreløpig prosjektskisse kan presenteres på en konferanse i mai.
- Kjempesjanse
Sira-Kvina kraftselskap er allerede i gang. De har søkt NVE om konsesjon til å doble effekten i vannkraftverket ved Tonstad til totalt 1 920 MW.
- Vi ser utviklingen som kommer, og vi ser at effektkjøring blir en etterspurt egenskap. Dette er en kjempesjanse for Norge. Spørsmålet er om vi griper den, sier administrerende direktør Lars Audun Fodstad, som også er medlem av arbeidsgruppen for fornybare energikilder og distribuert generering i Eurelectric, det europeiske svaret på EBL.
Men det er mye som må på plass før Norske vannkraftverk kan operere som reservekraftverk for europeerne. For det første trengs det ny kraft i Norge. Bransjen ser for seg at offshore vindmøller kan produsere hundrevis av TWh kraft både til norske og europeiske forbrukere. Dette vil igjen kreve massive kraftlinjeutbygginger både offshore og på land.
Supernett
Statnett er allerede i gang med å utrede et nytt supernett, et såkalt supergrid, på sokkelen. Ny såkalt HVDC-light kabelteknologi (1200 MW linjer) gir nye muligheter for strømleveranser mellom store offshore vindmølleparker, installasjoner på sokkelen og land. Første delstudie blir presentert til våren.
For det andre forutsetter vindkraftutbygging til havs store subsidier. Da må EU komme på banen, om ikke Norge selv skal subsidiere krafteksport til Europa, noe som er lite trolig.
Likevel er visjonene i bransjen høyst til stede.
- Ny æra for vannkraft
- Kombinasjonen av havmøller, et supergrid i Nordsjøen og reguleringseffekten i norske vannkraftverk kan bidra til at EU når sine mål om fornybar energi, og det vil bety en ny æra også for norsk vannkraft, sier Fodstad i Sira-Kvina kraftselskap.
På Energiuka 2008 på Oslo Plaza, får olje- og energiminister Åslaug Haga overrakt rapporten fra strategigruppa Energi21. Her står energibransjens svar på hva det bør forskes på for å sikre økt bærekraftig verdiskaping og forsyningssikkerhet. Budskapet er ikke til å misforstå.
- I dag er vi selvforsynte med kraft, vi har ingen kraftkrise. Vårt hovedbudskap til Haga er visjonen om at Norge skal gå fra å bli selvforsynte til å bli storeksportør av grønn energi. Det målet er det ingenting i veien for at vi kan klare å nå, sier Sverre Gotaas, leder av Energi21.
