Nå venter «alle» på Forsvarsstudie 2000 som kommer i slutten av måneden.
I årevis har den ene stortingsproposisjonen etter den andre fastslått behovet for dels å fase ut eldgamle maskiner av type Northrop F-5, dels å erstatte de eldste F-16-flyene i Luftforsvaret. Om Norge skal være med i Nato, er det et behov for 20–30 nye kampfly i løpet av få år.
Utslitte fly
Sivilingeniør Per O. Lie i Bertel O. Steen A/S, firmaet som representerer Eurofighter i Norge, er blant dem som mener at Norge trenger nye kampfly. Selv etter at flyene er elektronisk oppdatert, såkalt mid-life-update (MLU), vil kanskje et dusin av de eldste F-16-flyene ha nådd sin strukturlevetid, ifølge luftforsvarseksperter Teknisk Ukeblad har snakket med.
Dette innebærer at flyene må skiftes ut i sin helhet, rett og slett fordi skrog og vinger er utslitt. Men hovedårsaken til flykjøpet er likevel forholdet til Nato: Norge har forpliktet seg som medlem av alliansen. Da er det konfliktfylt med et svar der Stortinget sier at Norge ikke har råd til kampflyinvesteringene.
Norge har penger nok, men politikere har hevdet at landets økonomi vil utsettes for inflasjonspress med en investering på femten milliarder kroner.
– Dette er feil, ifølge Per O. Lie.
Moderne industri
– Ifølge tall fra Eurofighter får norsk industri avtaler verd minst 23 milliarder kroner, hvis kontrakten om kjøp av inntil 20 fly undertegnes i år. Konsernet har identifisert over 200 prosjekter i mer enn 60 norske bedrifter.
Lie har problemer med å se at dette skal være inflasjonsdrivende, i og med at de fleste produktene i kontraktene vil gå til eksport og dermed skaffe landet valuta. – Forholdet er snarere det motsatte: Industrisamarbeidet vil bidra til å styrke norsk økonomi fordi norsk industri kraftig styrkes, ikke minst langsiktig.
Fra industrihold er det hevdet at om arbeidsplasser ute i distriktene betyr noe for landet, bør Stortinget satse nettopp på slike langsiktige utviklings- og samarbeidskontrakter. I tillegg til arbeidsplasser og mynt i kassen vil oppdragene stå for en ikke ubetydelig teknologioverføring til de over 60 selskapene som berøres. – Dette vil i sin tur bety en viktig høyteknologisk opprustning i norsk industri – fordi høyteknologi er poenget uansett om produktene er militære eller sivile. Omtrent 20 prosent av kontraktene gjelder militære kjøp, resten er sivilt samarbeid.
Lockheed-Martin oppgir noe lavere tall når det gjelder totalsummen i industrisamarbeidet. De sier at de kan tilby avtaler til en verdi av 16-18 milliarder kroner.
