Mange legger størst vekt på brannrisiko, mens hovedutfordringen er ukontrollerte trykk.
I juli 2000 ble Sårbarhetsutvalgets rapport fremlagt. Den understreker blant annet energiforsyningens betydning for samfunnets sårbarhet.
Tilgjengeligheten for vår kraftproduksjon er igjen viktig for vår energiforsyning. Motstandsdyktighet mot eksplosjon og brann er vesentlig for tilgjengeligheten av kraftproduksjonen.
Fra 1. januar 2003 skal alle kraftanlegg i henhold til Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) og Beredskapsforskriften (Energiloven) dokumentere at de har oppdaterte risiko og sårbarhetsanalyser (ROS). Kravene til kartlegging av anleggenes risikopotensial har lenge vært hjemlet både i Internkontrollforskriften (Arbeidsmiljøloven) og Forskrift om forebyggende tiltak og brannsyn - Fobtot - (Brannloven), uten at disse lovverk førte til de store ROS-aktivitetene. Etter at Beredskapsforskriften ble førende, har ROS-aktiviteten steget betraktelig hos selskapene.
Unormale driftstilstander og uønskede hendelser kan alltid inntreffe som følge av teknisk og menneskelig svikt. Elektriske feil med lysbuer er nesten alltid den utløsende årsaken til uønskede hendelser som innebærer eksplosjon og brann i kraftanlegg.
Det er svært lite sannsynlig at branner oppstår i et kraftanlegg uten forutgående svikt i elektriske komponenter eller uten at uforsiktige varme arbeider utføres. Branner er stort sett håndterbare. Risiko for eksplosjonstrykk og røykutvikling gir store utfordringer.
Krever kompetanse
ROS er viktig for selskapene, men arbeidet krever kompetanse. Det faktum at flere hundre kraftanlegg (ikke bare kraft- og transformatorstasjoner) skal ha oppdatert ROS i sin branndokumentasjon, har utløst stor aktivitet i selskapene. ROS-grupper etableres, og de forbedringstiltak som iverksettes, vil ikke bare minske anleggenes risikopotensial. Ofte vil tiltakene også føre til besparelser når det gjelder driften.
Målene for en ROS-gjennomgang er hovedsakelig:
·Oppfylle kravene i Energiloven, Brannloven og Arbeidsmiljøloven til risiko og sårbarhetsanalyser
·Definere mulige tiltak som gir mindre risiko enn akseptabel risiko for eksplosjon og brann i kraftanlegget
·Definere mulige tiltak som fører til reduserte driftsomkostninger
·Gi grunnlag for forhandlinger om lavere forsikringspremier
ROS-gruppens sammensetning varierer avhengig av anleggets størrelse og betydning. Normalt inngår VTA, HMS-leder, anleggsleder og brannvernleder. NVE anbefaler i sin veileder at også brannvesen, forsikringsselskap og andre utenforstående instanser er representert i ROS-gruppen, som må ha en leder med tilstrekkelig kompetanse.
Kvaliteten på resultatet fra en ROS gjenspeiler den kompetanse som er representert i ROS-gruppen. Eksplosjon- og brannkompetanse er viktig. Viktig er også god forståelse for prosessene innen fagene kraftkomponenter, betong/stål/ventilasjon og aldring. Normalt kreves også spesialkompetanse innen modellering dersom det råder for mye usikkerhet om trykktekniske forhold.
Konsekvensanalyser
På grunn av den spesielt gode statistikken for kraftanlegg når det gjelder eksplosjoner og branner, gir tallknusing få holdepunkter. Selv om hyppigheten for uønskede hendelser er meget lav, er imidlertid konsekvensene i regelen betydelige når hendelsen først inntreffer. Derfor blir konsekvensanalysedelen tillagt stor vekt.
Det finnes flere metoder for gjennomføring av en ROS. Konklusjonen av risikoevalueringen skal i henhold til KBO settes inn i en såkalt grovanalyse. Obligatoriske aktiviteter for ROS-gruppen er:
·Gjennomgang av tilgjengelig relevant dokumentasjon
·Utsortering og gjennomgang av alle aktuelle risikokomponenter. Enkelte komponenter kan bli gjenstand for nærmere undersøkelser
·Befaring av anlegget
·Fremskaffe risikobilde og identifisere mulige uønskede hendelser
·Utarbeide forslag til tiltak for å redusere risikonivået med kost/nytte angivelser
·Utarbeide høringsutkast og gjennomføre høring i ROS-gruppen
·Utarbeide endelig ROS-rapport
Det er ikke normalt at alle som er med i ROS-gruppen deltar i alle aktiviteter når det gjelder ROS. Avgjørende er at deltakerne er samlet om resultatet av en ROS og at det hersker enighet om alle de tiltak som gruppen kommer frem til. Dersom gruppen ikke er enstemmig når det gjelder konklusjoner og tiltak, har selskapet et problem.
Påstander
På Teknas Brannforum på Hafjell i februar og på EBLs produksjonstekniske konferanse i mars fremførte artikkelforfatteren en del påstander som til dels brøt med tradisjonelle oppfatninger når det gjelder sikkerheten mot eksplosjon og brann i kraftanlegg. Grunnlaget for påstandene er resultatene fra SEBK-prosjektet - (www.sebk.biz) - et omfattende forskningsarbeid som har involvert store deler av bransjen.
Lysbuer ender som regel i trykkøkninger som følge av oljeskyeksplosjon eller temperaturbestemte trykkøkninger. Trykkfronten kan ødelegge de deler av konstruksjonene som ikke står imot trykket. Det gjelder bygningskonstruksjoner, dører, ventilasjonsanlegg, avlastningsåpninger, etc. Vi har sett eksempler på ødelagte dører, vegger og avlastningsluker. Skader som viser at rommet ikke er trykkberegnet i samsvar med de hendelser som en ROS kan resonnere seg frem til.
I store deler av bransjen og i direktoratene råder den oppfatning at problemene ligger i ukontrollerbare branner. Det er ukontrollerbare trykk som er hovedutfordringen og spesielt gjelder dette anlegg i fjell. Trykk som ødelegger tålegrensen for konstruksjonene ødelegger den røyktekniske inndelingen og fører til rømningsproblemer. Nå er det på tide at bransjen fokuserer på trykkteknisk og røykteknisk inndeling av arealene og ikke bare er opptatt av brannseksjonering.
