– På foto fra Jølster ser man massevis av småbekker overalt. Når de får grave ned i terrenget kan de sette i gang en sørpe av stein og jord. En slik elv har en enorm vekt. Husk at én kubikkmeter vann veier ett tonn, og i tillegg er stein og grus blandet inn, sier Helge Drange.
Han forsker på klimamodellering og underviser i meteorologi, og sier at antall episoder med styrtregn allerede har økt.
– I snitt har nedbøren økt med 20 prosent på hundre år, men ekstremnedbør har økt med 30 prosent. Det regner oftere, og når det først regner, regner det mer enn før, sier Drange.
Ras på nye steder
Det blir også vanskeligere å forutsi hvor styrtregn og ras kommer.
At det er boligområder med eldre bebyggelse der raset har gått, tyder på at risikoen har vært vurdert som liten basert på erfaringer.
Helge Drange, professor ved UiB
– Dermed blir også nye områder rasutsatt. Å være kjentmann er ikke lenger nok for å unngå ras. Den ene siden av Jølstervannet vet man at er rasutsatt, men nå går det ras der det ikke tidligere har skjedd. At det er boligområder med eldre bebyggelse der raset har gått, tyder på at risikoen har vært vurdert som liten basert på erfaringer, sier Drange.
Da regnet traff Jølster, var bakken tørr etter en periode med sol og varme. Dermed ble det svært mye overflatevann.
– Vannet danner nye bekkefar, som tar med seg jordsmonn og lager et stort sørperas med jord, stein og trær som tar med seg absolutt alt på sin vei. Dette er virkelig farlige hendelser som er vanskelige å forutse, sier Drange.
Vanskelig å spå hvor lokalt styrtregn treffer
Statsmeteorolog Gunnar Livik ved Meteorologisk Institutt sier at denne typen ekstremnedbør er «notorisk vanskelig» å varsle.
I går kom det kjøligere luft fra øst inn over et område som har vært varmt i flere dager, og da eksploderer det nesten.
Statsmeteorolog Gunnar Livik
– På veldig varme dager, dannes varm luft i nedre del av atmosfæren. Når det samtidig er kaldluft høyere opp i atmosfæren, får vi en ustabil atmosfære med kraftige bygeskyer med torden og styrtregn. I går kom det kjøligere luft fra øst inn over et område som har vært varmt i flere dager, og da eksploderer det nesten, sier statsmeteorolog Gunnar Livik.
Han sier at meteorologene hadde prognoser på at det ville komme 35-40 millimeter regn på én time.
– Men å plassere nøyaktig hvilke steder som får nedslaget, er vanskelig, sier Livik.
Like mye nedbør andre steder
Han sier at ekstremnedbøren som traff Utvik i Sogn og Fjordane i 2017 var enda vanskeligere å forutse, fordi en liten kaldluftskjerne ble avskåret i sirkulasjonen og at dette punktet ble svært vanskeligere å plassere.
Det er også komplisert for meteorologene å forutse hva som skaper alvorlige hendelser:
– Flere steder, for eksempel Kvamskogen mellom Bergen og Norheimsund, fikk samme regnmengder som Jølster i går. Hvordan terreng og bekker reagerer handler om svakheter, og hvor mettet bakken er fra før, sier Livik.
Han forteller at Meteorologisk Institutt aldri sender ut rødt farevarsel på slike svært lokale regnbyger.
– Vi varsler bare gult og oransje nivå, fordi det er så vanskelig å forutse. Rødt nivå betyr ekstremvarsel, og sendes bare ut på regionsnivå.
Blir mer av lokale ekstremvær
Klimaforsker Helge Drange sier at slike styrtregn bare vil øke i årene som kommer.
– Varm luft holder på mer fuktighet enn kald luft, og temperaturen øker. Da blir det også en større kontrast mellom den arktiske kaldluften nord for oss, og den varme luften fra sør. Mer luft løftes opp, blir kjølt ned, og slår ned helt lokalt når de treffer fjellene, for eksempel i Sogn og Fjordane.
Drange peker på at Otta og Skjåk, som er blant de tørreste områdene i Norge, også har hatt slike hendelser de siste årene.
Rasfaren øker når bakken er tørr, eller helt mettet av vann. I tillegg til jordras, kan mer ekstremregn ødelegge jordbruksområder, overbelaste avløpssystemet, gå ut over drikkevannskvaliteten og gi problemer med mer fukt og råte i bygg, advarer Drange.
– Det har vært ekstremvær før, men ingen kan snakke seg bort fra at det er en klar endring. Og det er farlig.
