Det er ventet at elbilbatterier med katode-kjemien LFP (litiumjernfosfat) vil bli vanligere i årene som kommer. Siste produsent til å bekrefte at de ser på materialet er Mercedes-Benz.
De skal bruke LFP-celler i batteriene til sine billigste elbiler fra 2024, skriver Bloomberg.
Neste generasjon EQA og EQB lanseres i 2024 og 2025. Disse får LFP-batterier, sier Mercedes-sjef Ola Källenius i et intervju med avisen. Han tror kundene vil være villige til å ofre noe rekkevidde for å få billigere elbiler.
LFP er i motsetning til andre vanlige katodematerialer fri for nikkel og kobolt. Råmaterialene har volatile priser, mens jern og fosfat jevnt over har en stabil lav pris. Ulempen med LFP er at energitettheten er lavere enn andre vanlige katodematerialer. Dermed får man mindre energi per kg batteri.
Det finnes metoder for å redusere forskjellen, spesielt cell-to-pack-teknologi som kort sagt innebærer å bruke cellene i batteriet som strukturelle elementer. Det gir batteripakker med mindre dødvekt, og brukes av blant andre BYD i sitt Blade-batteri, og i Tesla Model 3 Standard Range-batteriet levert av batteriprodusenten CATL.
Samme LFP-leverandør som Tesla
Mercedes kjøper i dag nikkelrike batterier fra CATL, som brukes i flaggskipet EQS. Avtalen mellom de to innebærer også at Mercedes skal ta i bruk CATLs LFP-celler i fremtiden, og bygge batterier med CATLs cell-to-pack-teknologi.
Källenius sier at han ser for seg at mange av deres urbane kunder ikke har behov for store og spreke biler, og at LFP-baserte elbiler vil være en nøkkelteknologi for å appellere til denne gruppen.
Foruten Tesla, som allerede leverer biler med LFP-batterier, har Volkswagen bekreftet at de planlegger å bruke slike batterier i kommende biler. Som Mercedes skal de bruke dette i sine billigste elbiler.
LFP-batterier har i mange år vært vanlig i kinesiske elbiler. En av grunnene til dette er avtaler kinesiske batteriprodusenter har med patenteierne til teknologien. De har kunnet bygge batterier i Kina for bruk i biler til det kinesiske markedet uten å betale lisenser. Dermed har kinesisk batteriindustri bygget kompetanse på denne teknologien. Patentene begynner å løpe ut fra neste år, noe som åpner for eksport og produksjon utenfor Kina i større grad.
Freyr får milliardstøtte til Finland-prosjekt
