Voyager-bilder fra 1979 ga inntrykk av en gammel isoverflate med større kratertetthet enn noe annet himmellegeme vi kjenner.
Magnetiske målinger fra Jupiter-sonden Galileo i 1996 og 1997 indikerte at det under isoverflaten kan finnes så store mengder saltvann at det kan dreie seg om et av de største saltvannshav i vårt solsystem.
På bildene tatt av Galileo i fjor under passeringen av Callisto i en avstand av bare 138 km, har forskerne oppdaget noen spirlignende utvekster, 80-100 meter høye.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1244,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
Utvekstene består av is, men de inneholder også mørkt støv som i en erosjonsprosess synes å ha samlet seg i lavereliggende områder. De har trolig oppstått som følge av et stort nedslag milliarder av år tilbake, men vil i et fortsatt erosjonsmiljø til syvende og sist forsvinne.