– Interessen er formidabel, sier professor Bjørn E. Christensen ved Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU.
Christensen er leder for studieprogramrådet for det femårige nanoteknologistudiet, som har 30 studieplasser.
Med krav om 65,5 studiepoeng troner nanoteknologi ved NTNU øverst på listen til Samordna opptak over de mest populære teknologistudiene i 2007.
Fire spesialiseringer
Studentene skal de to siste årene av studiet spesialiseres seg i bionanoteknologi, nanoteknologi for energi og miljø, nanostrukturerte materialer eller nanoelektronikk.
En foreløpig rundspørring blant studentene i det første kullet viser at de vil fordele seg noenlunde jevnt på de fire spesialiseringene, med noe overvekt på bionanoteknologi. Bjørn E. Christensen er ikke overrasket over det.
– Kombinasjonen av biologi og nanoteknologi er mye eksponert for tiden, ikke minst koplingen til medisin. Dessuten beveger bioteknologi seg raskt mot nanoteknologi, sier han til Teknisk Ukeblad.
Jobb i mindre bedrifter
Alle piler peker mot at utdanning i nanoteknologi vil åpne for en god karrierevei, mener Christensen.
– Nanoteknologibedrifter etableres i rask rekkefølge. Trolig vil små og mellomstore bedrifter ta imot mange av dem som utdanner seg på dette området, i motsetning til andre teknologer som tradisjonelt har gått til store bedrifter som Hydro og Statoil. Næringslivet har vært med på å opprette studiet. Også forskningsaktivitetene innen nanoteknologi vil ha et økende behov for nye spesialister, sier han.
Flere fagkombinasjoner
I forbindelse med studieprogrammet har NTNU opprettet sju–åtte nye enkeltemner innen nanoteknologi. Noen av disse vil være åpne for studenter fra andre linjer. Flere av de øvrige fagmiljøene ved NTNU orienterer seg også mot nanoteknologi.
– Dette er noe Norge må henge med på hvis vi skal skape noe nytt etter oljen. Vi må finne våre nisjer som vi kan være gode på. Det er dessuten behov for å utdanne folk for å følge med og betjene bedrifter som arbeider med nanoteknologi, sier Bjørn E. Christensen.
Nanoprosjekt
Ved sivilingeniør-/masterstudiet i teknisk fysikk ved NTNU kan studentene velge prosjektarbeid og diplomoppgave innen nanoteknologi. Børge Schjelderupsen (25) er en av årets avgangsstudenter som takket ja til tilbudet. Hans prosjekt har dreid seg om komplekse materialer
– Jeg tenkte at nanoteknologi kan være nyttig i fremtiden. Dessuten var jeg ute etter noe mer håndfast enn teoretisk fysikk, sier Schjelderupsen.
Hva han skal begynne å jobbe med til høsten, vet han ikke ennå, men han fortsetter gjerne med nanoteknologi.
