Gründervirksomheter liker gjerne å skryte av at de ansatte får spille dataspill i arbeidstiden, har stor frihet og en fleksibel arbeidsdag.
Skyggesidene
Ifølge NITO er baksiden av medaljen ofte dårlig behandling av ansatte og mange brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser.
– Vi ser en trend der de mest graverende tilfellene av overtramp mot ansatte skjer i små og mellomstore enkeltbedrifter innen IT, telekom, salg samt bygg og anlegg, sier Erlend Aarsand, rådgiver og advokatfullmektig i NITOs arbeidslivsavdeling.
Han legger til:
– I tillegg ser vi eksempler på overtramp i utenlandske selskaper i Norge, gjerne selskaper med utenlandske ledere. Det samme gjelder mindre norske selskaper der daglig leder er eier eller gründer av bedriften. Da er bedriften lommeboka og hjertebarnet til eieren, og vedkommende har gjerne mer fokus på å tjene penger, ikke på rettigheter og personalpolitikk. Dette gjelder spesielt i dårlige tider, men også i et stramt arbeidsmarked som i dag, sier rådgiveren.
Fikk bot
Han viser til flere eksempler:
- I et selskap fikk en person sparken for å ha sendt SMS-er i arbeidstiden. Slikt ble ikke tolerert.
- I et teleselskap het det i arbeidsavtalen at en trainee måtte betale 100.000 kroner i ”bot” til selskapet hvis han sluttet før det var gått tre år.
Aarsand understreker at han ikke vil advare noen mot å jobbe i slike selskaper.
– Jeg vil ikke gå ut og anbefale noen å søke seg til de og de bedriftene, men det er ingen tvil om at større selskaper som Statoil og Hydro gjør mye riktig. Slike virksomheter har ofte oppdaterte personalavdelinger, klare personalregler, gode rutiner for oppfølging av sykmeldte, svangerskapsordninger og så videre. Dette samtidig som du slipper problemstillinger knyttet til offentlig fattigdom, som preger deler av offentlig sektor, sier Aarsand.
Vil ha ny lov
Tom Bolstad, administrerende direktør i Bedriftsforbundet, erkjenner at dette kan være tilfelle.
– Det er nok ikke utenkelig at dette skjer. Gründere har gjerne fokus på egen forretningsidé, og ikke på ansattes rettigheter etter arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven er også tilpasset store selskaper – særlig i industrien – og ikke småbedriftene. Ansatte i småbedrifter må ofte jobbe intenst og mye når kundene krever det, og tilsvarende mindre i rolige perioder. Småbedrifter har dessuten behov for å ansette folk på midlertidig basis. Arbeidsmiljøloven legger ikke til rette verken for mye overtidsjobbing i perioder eller utstrakt bruk av midlertidige ansettelser, sier han.
Han understreker at det å jobbe i småbedrifter kan ha klare fordeler. Du er blant annet ikke bare et lite tannhjul i et stort system.
– Men en ny og bedre tilrettelagt arbeidsmiljølov må på plass for å løse utfordringene med brudd på arbeidsmiljøloven i småbedrifter. Arbeidsgiverne bør også skaffe seg bedre kunnskap om ansattes rettigheter etter loven, sier Bolstad.
