Tunnelen under Rystraumen blir 2 675 meter lang. Profilet blir T 8,5. Det laveste punktet kommer 73 meter under havoverflaten. Tunnelen er prosjektert av Statens vegvesen. Den skal erstatte fergesambandet Vikran-Larseng på riksveg 858. Dette sambandet hadde en årsdøgntrafikk på 271 i 2007.
Rystraumen som ligger helt sør i Tromsø kommune, er den smaleste delen av Straumsfjorden som skiller Malangshalvøya fra Kvaløya. Som navnene antyder, kan strømmen gå stri i dette farvannet. Skipsleia gjennom Rystraumen har stor trafikk. Fra et sikkerhetssynspunkt er det lite gunstig å ha en ferge som går på tvers av leia mange ganger om dagen når leia er smalt og strømmen sterk. At ikke ferga har fått avløsning for lenge siden er derfor vanskelig å forstå, men høsten 2011 skjer det omsider.
Hele tunneltraséen går gjennom glimmerskifer som er dårlig egnet til å bygge opp vegbanen. Steinmasse som trengs i tunnelen må derfor tilføres. Likevel har Vegvesenet klart å selge all tunnelmassen til lokale entreprenører på forhånd. Det er stort behov for fyllmasse i Tromsø, og avstanden til sentrum er bare tre mil målt langs vegen..
Foruten å drive og sikre tunnelen skal Mesta sprenge forskjæringer, støpe 25 meter portaler og anlegge 560 meter tilstøtende veger og to rundkjøringer. Entreprisen omfatter også levering og montering av alt teknisk utstyr i tunnelen og etablering av en ubetjent bomstasjon med fire felt. Det eneste som ikke inngår i Mestas oppdrag er levering og montering av utstyret for innkreving av bompengene.
54 millioner kroner skal tas inn på bomstasjonen. Resten av omkostningene skal dekkes ved forskjellig slag statlige bevilgninger. Disse omfatter ordnære riksvegmidler, innsparte fergesubsidier og RDA-midler. RDA står for ”regional differensiert arbeidsgiveravgift”. Da ESA-domstolen nektet Norge å differensiere satsene for arbeidsgiveravgift etter hvor i landet bedriftene befant seg, innførte Stortinget flere tiltak for å kompensere for ulempene dette medførte. Et av tiltakene var fordeling av RDA-midler.
Senere har ESA gått tilbake på vedtaket sitt. I 2007 ble differensiering av arbeidsgiveravgift igjen tillatt. Ikke alle kommuner nyter godt av dette. I Tromsø er avgiftene høyere enn i alle kommuner i Nord-Norge, bortsett fra Bodø. På denne bakgrunnen kan det fortsatt gis RDA-midler til virksomheter og prosjekter innenfor grensene til de to byene.
