11-åringen smiler fra øye til øye. Fingrene hennes ble aldri utviklet, så det å tegne som småbarn flest, har vært veldig vanskelig for henne.
– Nå kan jeg holde pennen med en hånd. Før måtte jeg bruke begge hendene fordi neven min ikke vil knytte seg, sier Mia Rodriquez.
Hun har fått nye og robotaktige hender utdelt av stiftelsen Manos de Heroes. På norsk blir det Hender til Helter. De bruker 3D-teknologi til å printe ut proteser. Siden 2020 har de delt ut mer enn 100 gratis.
Heltene som får nye hender og armer, er i stor grad fra familier i en sårbar livssituasjon.
Mia viser gjerne fram hva hun kan gjøre med de nye hendene. Hun kan tegne en blomst, føle seg komfortabel med å spise skolematen foran klassekameratene og leke med hundene i bakgården.
Mamma Ana Van Lopez (28) bor med partneren og de fire barna i en forlatt fabrikkbygning i Salinas, rundt 40 kilometer fra hovedstaden Montevideo. Hun har ikke fast jobb, men livnærer seg på å selge brensel eller ananas.
Høyre vil stanse sammenslåingen av Flytoget og Vy
Takknemlig mor
Familien har en inntekt på rundt 8.000 pesos i måneden, rundt 2.200 kroner.
– Jeg er veldig takknemlig. Jeg trodde datteren min var den eneste med dette problemet. Hun har aldri møtt noen som henne på sykehuset eller på gata. Det er veldig vanskelig for oss, sier Ana Van Lopez.
Tall fra Uruguays statistiske byrå viser imidlertid at rundt 16 prosent av befolkningen har en form for funksjonshemning.
For Mia er de nye hendene en ny hverdag. Hendene blir styrt av tråder, som dras i når hun beveger håndleddet. Hendene er pyntet i rosa og lilla. Mia valgte fargene selv fordi de passer sammen. I tillegg har hun klistret enhjørninger på dem.
Slik blir de hennes egne, personlige kunstverk. Andre som har fått hender fra stiftelsen, har valgt superhelter eller fotballsymboler. Det er opp til brukeren av hendene selv å utsmykke dem.
Det nye store
Protesene stiftelsen lager, kan være både mekaniske eller elektroniske. De plasseres på en hånd, forarm, albue eller skulder. Alt ettersom hva personen som får dem, trenger.
Å designe en hånd, printe den og sette den sammen, tar et par uker, forklarer Andrea Cukerman, elektroingeniør og grunnlegger av stiftelsen.
Protesene er gratis. Stiftelsen får penger fra private selskaper og andre donorer.
3D-printing av proteser er i flere år blitt kalt et av de nye store fremskrittene i helseteknologi. Både soldater i Ukraina, pasienter i en lang rekke land og til og med en fransk hund som ble påkjørt, har fått nye kroppsdeler ved hjelp av 3D-printing.
I Norge har blant annet Raufoss-bedriften Hy5 Pro fått oppmerksomhet for en 3D-printet håndprotese som er hydraulisk drevet.
Fargefest
3D-printing av proteser er altså ikke unikt for Uruguay, men i enkelte europeiske land kan en ny hånd med mer avansert teknologi koste så mye som 100.000 dollar.
En av veggene i stiftelsens hovedkontor er dekket av bilder av barn og voksne som har fått nye hender og armer. Bildene viser barn som poserer med armer og hender i pulserende farger. Orange, grønn og til og med noen i fargene til Spidermans drakt.
– Tanken er at de ikke skal føle seg alene, sier Cukerman.
Bildene av de voksne som også har fått hjelp, er litt annerledes. Der er det færre sterke farger og proteser som ligner mer på hudfargen til mottakerne.
Lyste opp
Cukerman viser fram en protese hun arbeider med. Det er en arm til en voksen person som har vært i en ulykke. Hun husker også da Mia var inne for å teste sine nye hender.
– Da vi viste henne hendene, lyste ansiktet hennes opp. Hun fikk store øyne og kunne knapt snakke, sier Cukerman.
Teamet sørget for å gi Mia opplæring i hvordan hendene fungerte. De fortalte henne hvordan hun skulle stramme håndleddet og hvilke bevegelser som fikk de nye hendene til å lukke seg.
Også mamma Ana Van Lopez husker tilbake til den dagen.
– Det tok et par sekunder. De var perfekte, sier hun.
Gruvedrift på havbunnen lagt på is
