I 2030 vil Spania og Ungarn være forbundet med en omtrent 3000 kilometer lang høyhastighetslinje fra Algerica i Sør-Spania til Záhony på den ungarsk-ukrainske grensen.
Det neste steget i korridoren ble nettopp tatt, da et konsortium bestående av selskapene Acciona og Ferrovial vant anbudet om å bygge en 37 kilometer lang strekning mellom de to spanske byene Lorca og Pulpí.
Planleggingen og utvidelsen av Middelhavskorridoren startet for alvor i 2014, men utvidelsen av det eksisterende nettverket har pågått siden 1990-tallet.
Korridoren var opprinnelig planlagt ferdigstilt i 2020, men har blitt utsatt flere ganger, med en nå foreløpig sluttdato for den spanske delen i 2026. Den beveger seg langs Middelhavet til Frankrike, hvoretter den svinger opp mot Lyon og videre mot Ungarn.
Toppfarten på strekningen er rundt 350 km/t på enkelte strekninger, med 200 km/t som laveste toppfart.
Europa henger sammen
Middelhavskorridoren er en del av den europeiske TEN-T-planen, som består av ni europeiske strekk som skal knytte sammen EU. Også veien fra Norge til sør i Italia er med, i den såkalte Skandinavia-Middelhavskorridoren.
Selve planen har vært på tegnebrettet siden 80-tallet, og flere av delene er ferdigstilt, blant annet Øresundsbroen.
Forsinkelser
Flere av prosjektene har vært rammet av store forsinkelser, blant annet selve middelhavskorridoren, der den spanske delen som nevnt ventes å stå ferdig i 2026, mens den samlede traseen neppe er ferdig før en gang på 2030-tallet.
Strekningen som nå nettopp er tildelt Acciona-Ferrovial-konsortiet, har et budsjett på ca. 1,6 milliarder norske kroner. I tillegg til byggingen av selve linjen skal det også bygges 1,2 kilometer broer, 10 viadukter og «28 andre strukturer»», skriver Acciona i en pressemelding. Strekningen forventes å stå ferdig om tre år.
Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.
Verdens første selvkjørende tog skal frakte 30 prosent flere passasjerer med 30 prosent lavere energibruk
