Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen tilbød i år ferdigutdannede ingeniører videreutdanning innen mikroteknologi. På grunn av manglende ressurser må studiet utsettes, selv om mikroteknologi som fagfelt er et utpekt satsingsområde for norsk næringsliv. Tilbudet om et studieår innen mikroteknologi er det første av sitt slag ved norske høgskoler. Det lokale næringslivet er samarbeidspartner og stiller blant annet renrom til disposisjon.
Totalt ti studenter søkte ved linjen. Disse studentene vil få tilbud igjen når studiet vil bli klart fra neste høst. – Vi manglet både penger og tilstrekkelige lærekrefter til å kunne gjennomføre studiet,. Det var ikke antallet studenter som var for lavt, opplyses det ved avdelingen ved realfag og ingeniørdanning.
Mikroteknologistudiet skal være en første del av et treårig mastergradsstudium. Rektor Halvor Austenå håper å få godkjent mastergradsstudiet slik at det kan starte fra neste høst eller senest når den nye gradsinndelingen er klar. Studiet må sees i sammenheng med den store satsingen på mikroteknologi som gjøres ved Sintef, Universitetet i Oslo, og ved NTNU i Trondheim. I tilknytning til mikroteknologiindustrien i Vestfold er det planlagt bygd et større mikroteknologisenter som i all hovedsak skal utvikle produksjonsmetoder for mikrosystemer. Senteret skal drives under Sintefs hatt.
.png)
Mange muligheter
Dagens arbeidsmarked omstilles stadig raskere, noe som setter store krav til arbeidstakere og arbeidsgivere. Særlig i kunnskapsindustrien er dette viktig. En rekke av landets høgskoler griper mulighetene til å videreutdanne teknologer for å tilpasse dem fremtidens arbeidsplasser. For de aller fleste tilfellene er tilleggsutdanningen kompetansegivende og eksamensrettet. Dermed må kostnadene oftest dekkes av den enkelte elev.
Flere av tilleggsutdanningene gjennomføres i samarbeid med utenlandske universiteter. Dertil tilbyr flere av høgskolene videreutdanning som er nært tilknyttet det lokale næringsliv. Alt i alt har norske teknologer et vell av muligheter for å omstille, utvikle og perfeksjonere seg. Men det krever stor innsats og at det settes av tilstrekkelig med tid for å gjennomføre studiene.
Utenlandske partnere
De aller fleste høgskolene tilbyr videreutdanning innen informasjonsteknologi. Høgskolen i Buskerud på Kongsberg har i flere år gjennomført et utdanningsprogram som går under navnet Kevit, (Kongsberg Etter- og Videreutdanning innen InformasjonsTeknologi). Tilbudet gjelder etter- og videreutdanning i data spesielt tilrettelagt for næringslivet. Virksomheten er rettet mot yrkesaktive ingeniører/sivilingeniører som ønsker å kombinere full jobb med faglig oppdatering eller studier på høyt nivå. Kevit gir et variert tilbud med ulike etterutdanningskurser, et program for å oppnå formelle M.Sc/PgDip- grader, og spesialkurser for næringslivet. Kursene har inntil én ukes varighet og er egnet til å gi en faglig oppdatering innen flere aktuelle emner
Gradsprogrammet er et samarbeid med University of Strathclyde i Glasgow som har vart i fire år. Sist år gjennomførte seks studenter gradsprogrammet med vellykket resultat.
Det spesielle med kursene i Kevit-programmet er at høgskolen også kan gjennomføre kursene i nært samarbeide med interesserte bedrifter (just in time education). Dette kan være kurs med temaer fra gradsprogrammet, fra høgskolens ordinære dataingeniørutdanning eller nye emner som er under utvikling (custom design). Kursene kan gjerne tilpasses bedriftens ønsker og avvikles på høgskolen eller i bedriften.
I Grimstad kan ingeniører videreutdannes til sivilingeniører i energi og miljø ved Høgskolen i Agder. Studiet er en toårig påbygging etter endt ingeniørutdanning og gjennomføres i nær tilknytning til Nasjonalt senter for fornybar energi i Grimstad. Studiet er utviklet og utføres i samarbeid med Danmarks Tekniske Universitet. I all hovedsak omfatter studiet alternative fornybare energikilder i forhold til vannkraft.
