Gassåret, som starter 1. oktober for å være timet til fyringssesongen på kontinentet, endte sist år med over 300 milliarder i inntekter. I september var prisen for en kWh omtrent den samme på gass som på norsk grønn strøm. Verdien av norsk gass har aldri vært høyere.
Med en oljepris på over 80 dollar fatet vil milliardene rulle inn i statskassen. Norge har satt eksportrekord tre måneder på rad. I oktober var inntektene fra olje 30 milliarder og fra gass hele 45 milliarder, det vil si 2,5 milliarder kroner hver eneste dag som bør komme «vanlige folk» til gode, slik den nye regjeringen har lovet.
De enorme inntektene fra olje og gass er bakgrunnen for et oppsiktsvekkende forslag fra tre tidligere næringslivstopper: Harald Norvik (75), tidligere konsernsjef i Statoil, Auke Lont (63), tidligere konsernsjef i Statnett og Peter Mellbye (72), tidligere leder i Statoil og nå styreleder i solkraftselskapet Otovo og nestleder i styret for Statkraft.
Oljefond 2.0
Kanskje må det tre eldre herrer som er ute av sine formelle konsernleder-posisjoner til for å foreslå noe så radikalt som å opprette et «Oljefond 2.0» for å investere «superprofitten» fra olje og gass i klimateknologi. De mener Statens pensjonsfond utland, som nå rommer 12.200 milliarder, har fått en stor nok pengebok som kan vokse videre og at særskatten fra petroleumsvirksomheten kan gå inn i et nytt fond som brukes til å investere i klimatiltak, gjerne i andre land, for å bremse klimaendringene. De mener vi som oljenasjon har et spesielt ansvar for å bruke noen av våre inntekter til å ta ansvar for klimaendringene.
Forslaget er, som nettstedet Energi og klima skriver, så radikalt at det ville blitt møtt med hånlatter om det kom fra miljøorganisasjonene. Samtidig er det så spennende at det eller andre lignende modeller bør utredes. Det er kontroversielt fordi det rokker ved fremtidige pensjonsinntekter, men kan hende er dagens unge og fremtidige generasjoner mer opptatt av et godt og sunt klima enn av penger på bok.
Mindre CO2-utslipp
Verdt å merke seg for miljøorganisasjonene: Mens eksporten av tørrgass og LNG har økt de siste 20 årene, har eksporten av råolje fra norsk sokkel blitt halvert. Dette slår positivt ut på CO2-regnskapet, eksporten av CO2 er ned 14,7 prosent, ifølge gassmagasinet G21, som har gjort sine beregninger basert på utslippsverdiene til Statistisk Sentralbyrå og FNs klimapanel.
Bakgrunnen for eksportrekorden er en europeisk energikrise som slett ikke bare skyldes økt bruk av air condition gjennom en veldig varm sommer. Krisen har flere maktpolitiske konfliktpunkter mellom Russland, Ukraina, EU og USA som frykter at økt avhengighet av russisk gass. President Putin mener hovedproblemet er at det ferdigbygde, men kontroversielle Nord Stream 2-røret under Østersjøen ikke kan tas i bruk fordi det mangler godkjennelse fra Tyskland. Opec-landene holder fortsatt litt igjen på sin oljeproduksjon og utbyggingen av sol- og vindkraft går for sakte. I tillegg produseres det mindre kjernekraft.
Nytt feltutbygging
Norsk oljeindustri fikk ny fart på seg med skattefordelene som regjeringen Solberg bevilget i starten på pandemien.
Equinor annonserte nylig kontrakt til Aker Solutions for forprosjektering og design av Wisting-feltet i Barentshavet. Utbyggingen vil koste rundt 75 milliarder og involvere over 5000 årsverk i en rekke bedrifter om Stortinget godkjenner plan for utbygging og drift.
En utbygging av Wisting – som stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) har karakterisert som «en klimabombe» – vil bli kontroversiell. Selv om oljeprisen er høy nå, vil prosjektet omfattes av stor klimarisiko flere år fram i tid. Wisting ble stemplet som ulønnsomt før skattepakken.
Oljeprisfallet i 2014 var en alvorlig vekker om hvor syklisk bransjen er. Kostnadsspiralen var skyhøy, og oljeselskapene måtte skvise leverandørene. Men det var en helt nødvendig slankekur, og i løpet av få år er verdikjeden effektivisert. Den er blitt mer digital og autonom parallelt med at de fleste bedriftene omstiller seg for å henge med på det grønne skiftet.
Viktig med måtehold
Om rekordprisene på olje og gass holder seg høye, ligger det nærmest i industriens natur at kostnadene igjen stiger. Flere store industriaktører, blant annet konsernsjef Geir Austigard i Moreld som er en sammenslutning av 20 bedrifter, uttalte nylig viktigheten av fortsatt måtehold på kostnader og fortsatt omstilling til for eksempel havvind, hydrogen, havbruk og maritim industri.
Nå endte forhandlingene i Glasgow med en av avtale om «nedfasing» av kull, heldigvis, men Kina bygger stadig nye kullkraftverk og brukte kull tilsvarende 22.850 TWh i pandemiåret. Dette tilsvarer 54 prosent av verdens samlede kullforbruk, noe som genererte ca. 30 prosent av verdens samlede utslipp i 2020. Samtidig er det ingen land som bygger mer fornybar energi. Landet trenger mer energi for å gi flere en levestandard over fattigdomsgrensen.
Til tross for en det til slutt ble enighet om en avtale, viste COP26 at de fossile energikildene ennå ikke kan erstattes med fornybare. Det grønne skiftet går for sakte. Rekordprisene på norsk gass gjenspeiler samme dilemma.
