DET ER VANSKELIG å oppnå bærekraftig bruk av naturgass med mindre det skjer i storskala. Produksjon av elektrisitet i kraftvarmeverk som nå planlegges på Skogn i Nord-Trøndelag, representerer storskala bruk av naturgass. Det gjør det mulig å bygge rørledninger og annen nødvendig infrastruktur. Når infrastrukturen er på plass for kraftproduksjon, blir det mulig å bruke naturgass til industri og andre formål som skaper flere arbeidsplasser. Men selv med storforbruk av naturgass er det ingen garanti for bærekraftig utbygging, med mindre myndighetene legger gode rammebetingelser til rette.
Energiselskapene TrønderEnergi AS, Jämtkraft AB og Pohjolan Voima Oy samarbeider nå i utviklingsselskapet Stamgass AS om en rørledning fra Midt-Norge om Sverige (Östersund og Sundsvall) og under Bottenhavet til vestkysten av Finland. En separat rørledning fra Sundsvall-området og sørover til Stockholm-området er inkludert i arbeidet. På vestkysten av Finland lander rørledningen i Pori (hvor den kobles til det finske naturgassnettet i sør) og føres så videre nordover på land til Vaasa.
10 milliarder
Prosjekterinsarbeidet til Stamgass har Skogn som utgangspunkt der Industrikraft Midt-Norge AS planlegger et 800 MW kraftvarmeverk. Men gassen må først føres frem til Skogn. Denne strekningen av rørledningen er tenkt fra Tjeldbergodden og inn Trondheimsfjorden, med stikkledninger til Orkanger og Trondheim, for eksempel. Stamgass AS og Industrikraft Midt-Norge AS er i dialog om hvordan selskapene kan samordne sine behov for storskala transport av naturgass inn Trondheimsfjorden. Kraftvarmeverket på 800 MW som planlegges på Skogn representerer storskala bruk av naturgass; behovet er i overkant av 1 mrd kubikkmeter pr. år. Tenkt fremtidig behov for annen bruk av naturgass langs Trondheimsfjorden er imidlertid kun en tiendepart av det som planlegges brukt i kraftvarmeverket på Skogn.
En naturgassledning fra Midt-Norge om Sverige til Finland krever større kapasitet på ledning inn Trondheimsfjorden enn den som planlegges av Industrikraft Midt-Norge til Skogn. Volumene (kapasiteten) som planlegges til Finland og Sverige er 5 mrd kubikkmeter i 2010 og 8 mrd kubikkmeter i 2020, dvs. fem-åtte ganger større enn volumene til kraftvarmeverket på Skogn. Det kreves også en ny ilandføringsledning fra produksjonsplattformene i Norskehavet. En slik rørledning om seks-åtte år kan utløse utbygging av nye felt og vil gjøre mer naturgass tilgjengelig i Trøndelag.
Finlands behov for naturgass fra Norge tar utgangspunkt i EUs energipolitikk, hvor prinsippene om sikker leveranse, flere leveringskilder og miljøhensyn gjelder. Vesentlig er utskifting av kull som brensel med naturgass for å redusere miljøutslipp i henhold til Kyoto-protokollen. Pohjolan Voima Oy driver fire kullkraftverk og to oljekraftverk på vestkysten av Finland og ønsker å konvertere disse til naturgass eller erstatte med nye. I dag har kraftverkene kapasitet på 1600 MW elektrisitet som økes med 600 MW ved konvertering fordi naturgass gir høyre virkningsgrad. Miljøutslippene blir redusert med 2 millioner tonn i 2010 og 4 millioner tonn i 2020.
Det har vært gjennomført prosjektering av rørledningen fra Skogn til Pori og Vaasa, inkludert første fase av miljøkonsekvensutredningen. Norske, svenske, finske og danske selskaper har vær involvert. EU har støttet arbeidet. Investeringskostnaden for hele rørledningssystemet er på 10 milliarder kroner. Prosjekteringsarbeidet har vist at det ikke er usikkerhet i investerings- og driftskostnadene som skaper usikkerhet, men usikkerheten i utvikling av prisene på naturgass, elektrisitet og utslippskvoter.
Langsom utvikling
Årene 2005-2007 blir en prøveperiode for handel med utslippskvoter i EU. Da vil prisbildet på utslippskvoter forhåpentligvis etableres. Dette er det tidligste tidspunktet for beslutning om videre arbeid med gassrørledningen. Årene 2008-2012 skal Kyoto-forpliktelsene gjennomføres. Rørledningen fra Midt-Norge til Finland kan muligens komme i drift i perioden 2010-2012 samtidig med tilpassingen til Kyoto-forpliktelsene. Byggetiden til gassrørledninger er opptil tre år. Oppstart 2010 betyr beslutning 2007 og oppstart 2012 betyr beslutning 2009.
Utviklingen av bruken av naturgass i Norge har vært liten og langsom. Vi bruker kun én prosent sammenlignet med det vi eksporterer (70 mrd kubikkmeter pr. år). Samtid har våre nordiske naboland Danmark (egenproduksjon) og Finland (kjøper fra Russland) utviklet egen bruk av naturgass til 4-5 mrd kubikkmeter pr. år. Og Sverige, som ikke engang har olje- og gassressurser (kjøper fra Danmark), bruker nesten det samme volumet som Norge, under 1 mrd kubikkmeter pr. år.
De nordiske landene Norge, Finland og Sverige bør samarbeide for å utvikle regionen Midt-Norden. En rørledning som fører naturgass langs Midt-Norden vil forsyne kraftverk og industri som skaper vekst og velferd. Å legge til rette for en sterkere region er helt i tråd med utviklingstrekk som finnes over hele det nye Europa.
Norske myndigheter må legge forholdene til rette for økonomisk transport av naturgass fra produksjonsplattformene til havs til områder med industri og befolkning. Norske og nordiske kjøpere av naturgass bør ikke ha dårligere vilkår enn gasskjøpere på kontinentet og Storbritannia. Svenske myndigheter må erkjenne at naturgassressursene er store og vil ikke bli brukt opp i dette århundret, samtidig som de vedgår at bruken av naturgass er riktig miljø- og energistrategi for landet, inkludert Stockholm by. Finske myndigheter må prioritere utskifting av kull med naturgass i arbeidet med å tilpasse utslippskravene i henhold til Kyoto-protokollen.
Å legge til rette for en sterkere region er helt i tråd med utviklingstrekk som finnes over hele det nye Europa.
