Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima
EU-kommisjonen vil foreslå å bruke enorme ekstrainntekter fra kvotehandel på en storstilt satsing på fornybar energi. Det kommer frem av utkast til den meldingen om «forsyningssikkerhet av energi til akseptable priser» som Kommisjonen etter planen legger frem i neste uke.
Energi og Klima har lest utkastet som det nå jobbes med. Krigen i Ukraina utsatte lanseringen, som skulle vært denne uken. I tillegg har krigen gjort at meldingen vil ha flere konkrete tiltak for å redusere avhengigheten av gassimport fra Russland.
Mange tiltak
I meldingen redegjør EU-kommisjonen for hvordan den skal sikre gasslagre, satse stort på fornybar energi, ikke minst solenergi, støtte husholdninger og åpne for å bedre støtteordninger til industrien for å hindre såkalt karbonlekkasje. – som betyr at industri flytter til land der utslipp er gratis. Her varsler Kommisjonen at den kan komme til å foreslå å utvide den såkalte CO2-kompensasjonsordningen.
ETS finansierer grønt skifte
I 2021 ble det solgt utslippskvoter i EUs kvotehandelssystem (ETS) for 300 milliarder kroner (30 milliarder euro). Dette er nesten det dobbelte av hva det ble omsatt kvoter for i 2020. Grunnen til dette er blant annet at energikrisen har ført til mer bruk av kull, som har bidratt til å presse kvoteprisen opp. Dette førte til at for første gang på 30 år økte klimagassutslippene fra kraftsektoren i EU. For ett år siden var kvoteprisen 40 euro pr. tonn, i de siste månedene har prisen vært over det doble.
Kommisjonen mener at medlemslandene bør bruke de økte inntektene fra kvotehandel til å satse mer på fornybar energi, i tillegg til å satse på andre lavkarbonløsninger.
Kommisjonen peker på biogass og hydrogen som bærekraftige alternativer til import av gass.
Hver mann sitt solpanel
Kommisjonen vil i juni presentere en melding om utbygging av solenergi. Bakgrunnen for dette er at utbyggingen har møtt betydelige problemer. På grunn av høye råvarepriser, skyhøye energipriser og dyr transport har mellom 20 og 25 prosent av solprosjektene i EU i 2021 enten blitt kansellert eller utsatt. Nå skal Kommisjonen gjennomgå dette markedet og fjerne hindringer, slik at det kan bli en storstilt satsing på solenergi.
Dette er trolig den fornybare energiformen som raskest kan sikre ny strøm inn i markedet. En av de tingene det skal satses tungt på, er at privatboliger og forretningsbygg skal få solpanel. Kommisjonen anslår at en på denne måten kan produsere strøm tilsvarende nesten en fjerdedel av behovet i EU.
Kommisjonen lanserer også en omfattende satsing på energisparing spesielt i bygg.
Økt støtte til husstander
Det er nå 24 medlemsland som bruker støtteordningene til husstander og småbedrifter som Kommisjonen åpnet for i fjor. Totalt deler 71 millioner husholdninger på støtteordninger som utgjør 23 milliarder euro (230 milliarder kroner). Dette omfatter alt fra subsidier av gass- og strømregning til kutt i moms og avgifter. Kommisjonen slår fast at de høye energiprisene kommer til å vare til minst ut i 2023. Disse tiltakene videreføres. Men det er stor usikkerhet knyttet til gassprisen, fordi man ikke vet om strømmen av gassen fra Russland stanser opp. Onsdag kastet EU og G7-landene syv russiske storbanker ut av betalingsformidlingssystemet SWIFT. Men de to bankene som brukes i handel med gass ble unntatt.
Utvide CO2-kompensasjonen
Det er ikke bare husholdninger som rammes av høye energipriser og høye kvotepriser. Det gjelder ikke minst kraftkrevende industri. I meldingen lanserer Kommisjonen at de vil utvide ordningen med CO2-kompensasjon. Denne ordningen er under revisjon. Norge er omfattet av denne.
I hele perioden 2013-2020 ble det utbetalt omkring 7 milliarder kroner til norsk industri. Men det er ventet at ordningen vil koste mellom 50 og 85 milliarder i perioden 2021-2030, blant annet som følge av høye kvotepriser og mer støtte til flere bedrifter.
Ordningen skal kompensere det strømprisen øker med som følge av kvotehandel og prisdynamikk i kraftmarkedet. Den viktigste begrunnelsen for CO2-kompensasjon er at den skal motvirke såkalt karbonlekkasje, altså at kraftkrevende industri forlater EU- og EØS-området til fordel for land som ikke fører like streng klimapolitikk. Men ordningen er omstridt.
Kommisjonen antyder at forslaget kan bety en utvidelse av ordningen til flere industrigrupper. Målet er at støtten skal bidra til avkarbonisering av industrien.
Rekordimport av LNG
Kommisjonen satser tungt på import av LNG (flytende, nedkjølt gass) som fraktes til EU på skip fra Asia, Midtøsten og USA. I januar satte EU rekord i import av LNG. I meldingen slår Kommisjonen fast at dersom den russiske gassen uteblir, kan EU klare seg gjennom neste vinter. Det krever imidlertid en kraftig økning i gasslagrene som nå er rekordlave, innen 30 september skal fyllingsgraden være minst 80 prosent. Noe som kan bli meget dyrt med dagens gasspriser.
Det understrekes i meldingen at den store klimalovpakken er blitt enda viktigere å få gjennomført nå. Den består av et stort antall lover som nå behandles av medlemslandene og Europaparlamentet. Den inneholder blant annet en utvidelse og innstramming av kvotehandelssystemet og innføring av en karbontoll på import av varer som gjødsel og aluminium til EU-landene. Norge blir, via EØS, omfattet av de fleste av disse endringene.
Ingen kvikkfiks: Har simulert scenarier for å finne klimakutt for skipsfarten
