Da flommen kulminerte i Elverum 2. juni 1995, var vannstanden der en meter over storflommen i 1967. Vannstanden var da bare 70 cm under nivået fra den legendariske Storofsen i 1789. Dersom det ikke hadde vært utført flomdempende tiltak siden da, hadde vannstanden i 1995 vært godt over nivået for Storofsen.
Beregninger for Øyeren i ettertid viser at uten flomdempende tiltak kunne flommen i 1995 ført til fire meter høyere vannstand. De tiltakene som begrenset skadene i Lillestrøm, var reguleringer i Østerdalen og utsprengninger i Øyerens utløp ved Mørkfoss og Solbergfoss. I dag ville selv ikke Storofsen skadet disse stedene.
Nær katastrofe
Men store verdier i Norge er fortsatt utsatt dersom det kommer en hundreårsflom. Flommen i 1995 kostet forsikringsselskapene 930 millioner kroner og Statens Naturskadefond ca 800 millioner kroner. Det var dessuten på hekta at flommen hadde forsert flomvollene som ble forsterket med stor lokal innsats langs Glomma ved Kirkenær.
- Hadde vollene røket, kunne et område på 11 kvadratkilometer blitt oversvømmet. Beregnet skadeomfang der på boliger, industri og andre bygninger, veier og byggverk kunne endt opp i milliardklassen, sier prosjektleder Hallvard Berg ved Vannressursavdelingen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
De gamle vollene skulle sikre mot en hundreårs flom. Nå er de bygd omtrent en meter høyere og tilsvarende sterkere for å kunne sikre mot en 400-årsflom. Prisen ble ca 34 millioner kroner. Det er en lav investering i flomsikring når en vet hva en stor oversvømmelse der kan koste samfunnet.
Lager flomsonekart
Hallvard Berg leder arbeidet med å utarbeide flomsonekart over utsatte områder i Norge. Denne kartleggingen tar for seg 1250 kilometer flomutsatte elvestrekninger. Kartene blir meget verdifulle hjelpemidler for kommunenes arealplanlegging. Kartet for hundreårsflommen, en flom som har en prosents sjanse for å opptre hvert eneste år, viser hvilket areal som blir oversvømt og hvilken vannstand som vil nås langs elva ved en slik flom. Kommunen får slike kart for seks ulike flommer fra tiårsflom til 500-årsflom. Denne informasjonen kan kommunene legge inn i sine egne kommuneplaner og dermed unngå å bygge på flomutsatte steder.
- Retningslinjene krever at ingen boliger bygges der det er fare for en hundreårsflom. Industri og en del annen viktig infrastruktur skal kunne tåle minst en 200-årsflom. Ikke alle kommuner har visst hvor grensene for de utsatte stedene egentlig går. Nå får de opplysningene servert på sølvfat. Disse kartene vil også bli viktige verktøy i beredskapsplanleggingen for å kunne håndtere kommende flommer bedre, sier Berg.
Alle kart foreligger digitalt. De produseres i GIS-verktøy. Først lager NVE en digital terrengmodell. Deretter beregnes vannstanden, og vannflaten legges inn. Det hele ender opp i en digital beskrivelse av det oversvømte arealet. Kommunene legger disse opplysningene inn i sine egne kartverktøy og bruker dem eksempelvis i kommunale reguleringsplaner.
Vanskelige valg
På tross av alle beregninger søker noen kommuner likevel om å få bygge på utsatte steder, fordi de mangler byggearealer. NVE kan i så fall fremme innsigelse mot planene. Arealene kan bebygges dersom tilfredsstillende flomsikringstiltak foretas, eventuelt ved å fylle opp hele arealet som ligger for lavt. Hvert år har NVE varslet innsigelse i tre-fire av slike saker. Noen kommuner har vanskelige valg mellom områder utsatt for flom eller skredfarlige steder.
Ved årsskiftet var flomsonekartene ferdig for 22 strekninger spredt over hele landet. Spesielt mange og viktige prosjekter ligger det langs Glomma, Gudbrandsdalslågen og Gaulavassdraget i Sør-Trøndelag. Det foreløpige ambisjonsnivået er å kartlegge 130 områder.
Større sikkerhet
De flomverkene som allerede er iverksatt, betyr at folk kan sove tryggere neste gang en storflom kommer. Men nedenfor Øyeren er det ikke utført noen tiltak siden 1995-flommen.
Gradvis skal flomskadene i Norge reduseres. Retningslinjene stiller differensierte sikkerhetskrav etter type flom og type byggverk Svært viktige byggverk og infrastruktur bør ha høy sikkerhet, sier Berg. Derfor ble Kirkenær sikret mot er 400-årsflom.
Årsaken til storflommen i 1995 var mye snø i feltet som følge av lav temperatur til siste del av mai, med brå overgang til varmt vær med mye regn. Situasjonen har vært en helt annen i år. Det er naturligvis ikke utelukket at vi kan få flom også i 2002, selv om mye av snøen er borte. Storflom forutsetter svært store nedbørsmengder.
Klimaendringer
Klimaendringene vi nå aner kan komme, har foreløpig ikke påvirket flomsonekartene. Men NVE er opptatt av dette og arbeider sammen med andre etater med å utvikle prognoser om hva klimaendringer kan bety i fremtiden. I dag bygger tiltakene på historiske hendelser. I fremtiden må eksempelvis hundreårsflommen kanskje justeres noen centimeter eller desimeter.
- Flomvarslingen fikk et løft etter flommen i 1995. Tidligere varslet NVE mer generelt om flom i et vassdrag. Nå er vi i gang med å kunne varsle ventet vannstand på bestemte steder. Vi kan si hvilke områder som vil bli berørt - til og med hvilke bygninger som må evakueres eller utsettes for vannmassene, og hvilke veier som blir stengt. Dermed får beredskapsmyndighetene også et godt verktøy, sier Berg.
