– I militæret?
– Ja, militær disiplin vil gjøre folk av dem. Bestemte offiserer vil lære dem punktlighet og respekt, sa han.
– Du mener respekt for deg?
– Respekt for andre mennesker. Det mangler de i dag. De turer fram som bedrevitere, og tror de er bedre enn alle andre, sa han.
– Du kan vel ikke nekte for at de kan sine ting. Både Carl og et par av de andre har allerede markert seg sterkt her i huset. De driver for eksempel Tordenprosjektet omtrent alene, sa jeg.
– Hah. De gir inntrykk av at de gjør det. I praksis skummer de bare fløten av veteranenes arbeid, sa han.
– Du føler deg truet av dem, sa jeg.
– Truet? Jeg føler meg overhodet ikke truet. Jeg kan ikke føle meg truet av jyplinger som ikke holder mål, sa han.
Nå sto blodåra i den venstre tinningen tydelig ut fra hodet hans. Det flammet rødt bak kinnene til ingeniørøkonomen. Fingerbevegelsene var blitt mange.
– Nei, la Forsvaret ta seg av dem en stund. Da lærer de seg være ydmyke, stå opp om morgenen og ikke stille ubarbert på jobb. Før i tida var militæret en obligatorisk del av en ung manns liv. Det var der gutter ble menn, sa han høytidelig.
– Alt var bedre før?
– Nå vrir og vrenger du på det jeg sier. Poenget er at myndig befal prenter respekt inn i unge gutter. Og med respekt kommer ydmykhet og evnen til å stå på, sa han iltert.
– Hva med damene vi har ansatt?
– Damene? De har ingenting i militæret å gjøre. De bør holde seg hjemme, sa Andreas Ohm.
