Kraftverket skal være ferdig i 2007. Byggekontrakter til en verdi på rundt to milliarder kroner er nylig utlyst.
NO x -utslippet vil ligge 70 til 80 prosent lavere sammenlignet med andre moderne europeiske gasskraftverk.
– Da det ble søkt om konsesjon i 1996, var planene å bygge et kraftverk med en effekt på 350 MW. Siden den typiske størrelsen på en kraftverksblokk nå er økt til opp mot 430 MW, har vi nå søkt om en revisjon av utslippstillatelsene og konsesjonen, sier informasjonssjef Geir Fuglseth hos Naturkraft.
Verket planlegges å produsere inntil 3,5 TWh i året. Geir Fuglseth mener at økt kraftutveksling med utlandet gir mer forutsigbare forhold for Naturkraft som kraftleverandør. Planene om en ny kraftkabel til Nederland vil være med å øke dette. En effektøkning på anlegget betyr også at Naturkraft vil bruke om lag ti prosent mer gass enn de opprinnelige planene.
Optimalisert for elproduksjon
Anlegget er optimalisert for produksjon av elektrisk kraft selv om det også er tilrettelagt for uttak av damp. De som driver Kårstø-anlegget har fått tilbud om dampleveranse, men så langt er det ikke inngått noen avtale om dette. Totalt vil verket ha en virkningsgrad på 58 til 60 prosent. Ti til 15 prosent av varmen går opp i pipa, mens resten går ut med kjølevannet. Et felles kjølevannsanlegg for hele Kårstø vil bruke rundt 50.000 kubikkmeter vann i timen. Vannet hentes fra 70 meters dyp og har da en temperatur på sju grader.
Det er så langt investert i underkant av 200 millioner kroner i infrastruktur som blant annet omfatter kjølevannssystem. Kjølevannet har en temperatur på 17 til 18 grader når det har sirkulert gjennom produksjonssystemene. Oppdrett av piggvar er så langt en aktuell måte å bruke noe av vannet på.
– Vi har pålegg om å stille dette vannet til disposisjon hvis det er noen som vil bruke det. Det er dessuten av ypperlig kvalitet siden vannet hentes fra 70 meters dyp, sier Fuglseth.
Bryteranlegget for det nye gasskraftverket står allerede ferdig, og det trengs ingen nye utbygging av kraftnettet for å få kraften ut på stamnettet. I dag går det en 300 kV linje ut til Kårstø. Verket vil også være med å styrke kraftleveransene i området.
Hyllevare
Bortsett fra renseanlegget av NOx , er gasskraftverket mer eller mindre ren standard ”hyllevare”. På verdensbasis finnes tre til fire hovedleverandører. Rensing av NOx ved hjelp av en metode som kalles SCR – Selective Catalytic Reduction – representerer et nybrottsarbeid. Det finnes i dag to anlegg i USA med denne rensemetoden, men ifølge Fuglseth er dette anlegg i mindre skala. Bortsett fra danske Haldor Topsø, er aktuelle leverandør av renseanlegget amerikanske.
SCR er en renseteknologi hvor NOx reduseres til elementær nitrogen (N2) og vann (H2O) ved en kjemisk reaksjon med tilført ammoniakk (NH3) eller urea over en katalyst. Prosessen skjer vanligvis i temperaturområdet 320 – 420 grader C.
Katalysten bidrar til økt reaksjonshastighet mellom NH3 og NOx, og er av den grunn avgjørende for effektivitet i renseanlegget. Katalysten forbrukes ikke, men må likevel skiftes ut rundt hvert femte år på grunn av tilsmussing. Det fører til redusert ytelse og effektivitet. I anlegget vil det bli brukt enten ren flytende ammoniakk eller en 20 til 30 prosent vannløsning.
Integrert anlegg
I et kombinert gasskraftverk av den type Naturkraft nå skal bygge på Kårstø, plasseres SCR-anlegget integrert i dampkjelen. Selve katalysten produseres i moduler som deretter plasseres i en ramme i en eller to rekker, avhengig av type og volum. Dette gjør det enkelt å skifte ut katalysten ved behov.
En av utfordringene driftsmessig er å tilføre nøyaktig mengde ammoniakk til prosessen. For å oppnå høyest mulig effektivitet på rensingen, er det viktig å tilføre tilstrekkelige mengder ammoniakk.
– Det er heller ikke lett å få til et ideelt blandingsforhold i hele tverrsnittet på katalysten, forklarer Fuglseth. Noe av den tilførte ammoniakken vil derfor gå ut i atmosfæren.
Naturkraft har søkt om utslipp av 63 tonn ammoniakk. Selv om dette høres mye ut, var de totale norske utslippene av ammoniakk i 2003 på 22.900 tonn. Det meste kommer fra landbruket. Ifølge beregninger gjort av Norsk institutt for luftforskning (NILU), vil utslippene fra gasskraftverket rundt anlegget blir på 6 mg pr. kvadratmeter, mens bakgrunnsavsetningen i området ligger på 800 til 1200 mg.
Søke om kvoter
Gasskraftverket vil slippe ut ca. 1,2 mill. tonn CO2. Naturkraft vil søke om kvoter i henhold til det nye kvotesystemet fra høsten 2007. – Vi skal tilrettelegge anlegget slik at det senere kan ettermonteres renseanlegg for CO2, og vi har leid tomt som er stor nok for dette, sier Fuglseth.
Naturkraft mener at selv om det finnes teknologi i dag for behandling av CO2, er det ikke prøvd i kommersielle gasskraftverk. Kostnadene for å skille ut CO2 vil ligge på rundt 200 til 250 kroner pr. tonn. I tillegg kommer frakt og lagringskostnader. Brukt som injeksjonsmedium har oljebransjen estimert en kostnad på rundt 200 kroner pr. tonn i tillegg. En kostnad på rundt 400 kroner pr. tonn skulle i så fall gi en økning av produksjonskostnaden med ca. 15 øre/kWh.
– Med en markedspris i det nordiske og europeiske markedet på kanskje 25 øre/kWh, er det innlysende at det vil være umulig å delta i et slikt marked med ekstra kostnader på denne størrelsen, sier Fuglseth.
