Oljefyring var tidligere helt vanlig for å varme opp norske boliger og næringsbygg. Men ved inngangen til 2020 ble dette forbudt, med få unntak.
I og under norske hus og i norske hager ligger derfor tusenvis av oljetanker som egentlig må fjernes som en del av landets miljøpolitikk.
– Oljetanker som ikke lenger brukes, skal fjernes av fagfolk med spesiell kompetanse på rensing og tømming av oljetanker, sier postdoktor Ida Marie Henriksen ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.
Likevel finnes det gode grunner til at få velger å kvitte seg med miljøbombene. Men forskerne har råd om hvordan vi kan få fortgang på arbeidet.
Sammen med førsteamanuensis Robert Næss fra samme institutt har Henriksen nemlig undersøkt hvordan norske husholdninger avvikler oljetankene sine. Eller snarere hvorfor så mange velger å la være.
Ukjent antall tusen tanker
Ingen vet eksakt hvor mange slike oljetanker som ennå finnes i landet vårt. I en NRK-sak fra 2021 viser de til at i 16 kommuner i Innlandet hadde de 3700 oljetanker med såkalt «ukjent status». Landet vårt har drøyt 350 kommuner.
– Det finnes ikke noen helhetlige registre over hvor mange oljetanker som ligger nedgravd, siden det er opp til kommunene å ha oversikten, sier førsteamanuensis Næss.
Ifølge Oljefri.no er det den som eier og tidligere har brukt fyringsanlegget som har ansvar for å fjerne det. Men kommunene skal overvåke at dette skjer, og de kan forlange å få kundelister fra firmaer som har solgt parafin og fyringsolje. Her kan det også vanke gebyr
At kommunen ikke har kontroll, er egentlig ingen unnskyldning for huseierne. Så hvorfor velger så mange av oss likevel å ikke kvitte oss med oljetankene?
– Dette er enda et tilfelle som viser hvordan folk med god råd har lettere for å være miljøvennlige enn de som ikke har mye penger, sier Næss.
For jammen skal du ha penger til overs for å fjerne oljetanken din frivillig.
Steindyrt og ingen støtte mer
– Så vidt vi vet koster det mellom 10.000 og 30.000 kroner å fjerne en oljetank, sier postdoktor Henriksen.
Dette er mye penger for mange av oss. Tidligere kunne norske husholdninger få støtte fra staten gjennom Enova for å fjerne oljetankene, men med forbudet 1. januar 2020 forsvant denne muligheten.
– Det finnes ikke lenger noen insentiver for at folk skal gjøre noe med oljetankene sine. For dem som ikke har mye penger, er nok ikke det å bruke tid på å grave opp en gammel oljetank øverst på agendaen, konstaterer postdoktor Henriksen.
Forskerne kommer derfor med råd til myndighetene for hvordan vi skal få fortgang på arbeidet.
– Å fjerne de mulige miljøbombene som ofte ligger i norske hager, kan ikke bare gjøres til et individuelt ansvar. Dette må vi ta hånd om kollektivt, sier Næss.
.png){kind=logo}
Det kan altså ikke være opp til hver enkelt av oss å gjøre dette, fastslår forskerne. Dette må vi gjøre sammen – og dele regningen også.
Lite kunnskap om utfasingen
Forskernes nye artikkel i Norsk Sosiologisk Tidsskrift er et bidrag til miljøsosiologien. Den går gjennom hvordan såkalt «av-domestisering» av en bestemt type teknologi kan foregå. Det vil si hva som skal til for at folk tar det aktive steget med å kvitte seg med utrangert teknologi på en miljøvennlig måte, slik som å ha tid og økonomiske ressurser.
Forskerne mener vi må lage helhetlige planer og innføre nye tiltak om vi skal få folk til å kvitte seg med teknologi som verken er energieffektiv eller energivennlig. Bare sånn kan vi innføre grønnere teknologi.
Å forske på ny teknologi er viktig. Men artikkelen viser hvorfor det å forske på å kvitte seg med utdatert teknologi også er svært så relevant.
Denne artikkelen ble først publisert på Gemini.no
