Stavanger: StatoilHydros direktør for miljø og klima, Trude Sundset, mener det vil fortsatt ta tid før CO 2- og klimaspørsmålet er løst.
Møkk på hendene
I mellomtiden er bruk av olje og gass fra Norge viktige klimatiltak, mener hun.
– Det er alt for få politikere som forstår verdien av industri og teknologiutvikling. Det er jo snart ingen på Stortinget som har hatt møkk på hendene. De forstår rett og slett ikke at ting tar tid. Det finnes ingen kvikk fiks i CO 2-spørsmålet. Å utvikle ny teknologi og ta det i bruk i kommersielle sammenhenger, tar lang tid, krever mot, risikovilje og tålmodighet, sier Sundset.
Hun har ansvaret for en av de mest sentrale områder i hele den norske klimadebatten. Som direktør for miljø og klima i StatoilHydro sitter hun med ansvaret for å redusere utslippene fra Norges største forurenser, StatoilHydro.
– Jeg savner at pressen er mer faktaorientert i den norske klimadebatten. Vi skal være klar over at det er ingen andre som produserer olje og gass med så lave CO 2-utslipp som virksomhetene på norsk sokkel. Våre utslipp er nede på en tredel av hva som er gjennomsnittet ellers i verden. I Canada ble vi tatt i mot med åpne armer da StatoilHydro kom inn i oljesandprosjektene, nettopp fordi vi er kjent for å være miljøvennlige i vår måte å operere på.
Ren energi
I Norge omtales naturgass som svært forurensende, mens naturgass ellers i Europa er ren energi fordi den erstatter kullkraft som er fire ganger så forurensende.
– Derfor kan jeg ikke forstå dem som mener at vi må legge ned norsk olje- og gassvirksomhet. Verden har et stort behov for energi. Hvorfor skal ikke vi da bidra når det er vi som er mest miljøvennlige i utvinningen av denne fossile energien. Vi kan ikke tenke på olje- og gassvirksomheten på sokkelen som en lokal virksomhet i Norge. Den er av global betydning og vi må tenke globalt i klimadebatten, sier hun.
Tidlig opp
Møte med Trude Sundset skjer under en tidlig frokost på Hotell Skagen Brygge i Stavanger.
Allerede klokka 07.15 måtte Teknisk Ukeblads utsendte medarbeider være på plass for å få gjennomført et intervju med direktøren. Resten av dagen skal hun bruke på å pleie sine medarbeidere.
– Du skjønner, de klager på at de ser altfor lite til meg, så vi gjennomfører et todagers seminar for å få en sammensveiset gjeng, forteller hun.
Savnet hjemme
Og det er ikke bare Teknisk Ukeblad som ønsker å få tak i fru Sundset. Hjemme i Trondheim sitter ektemann og to døtre, Ingvild (16) og Torunn (13), og venter på at hustru og mor kommer hjem.
– Da er det fullt kjør med håndballkamper og turneringer samt at jeg må ta igjen noe av det familielivet jeg går glipp av de fire dagene i uken jeg er i Stavanger. Jeg har alltid vært litt skeptisk til denne byen, men etter å ha pendlet hit i over et år, begynner jeg å like den. I dag er det mannen min som driver transporbyrået.
– Apropos transportbyrå, hvordan er det med egen bil?
– Der må jeg innrømme at vi nok ikke har den siste teknologien, men jeg ser fram til å kjøpe en plugg-inn hybrid. Men her i Stavanger sykler jeg eller tar bussen. Prøver å sette et så lavt CO 2-avtrykk som mulig, selv om jeg nok er blant dem som reiser mest på lange flyreiser i jobben min.
Sleipner i 1500
Hver mandag kl 05.00 må hun gjøre seg klar til å dra til Stavanger, hvis hun da ikke må bruke helgen på å reise verden rundt for å følge opp StatoilHydros miljøarbeid eller som ettertraktet foredragsholder på internasjonale klimakonferanser.
– Jeg holder på å gjøre ferdig et foredrag om Sleipner og CO 2-lagring. Jeg tror jeg har holdt det snart 1.500 ganger, men jeg skal være en såkalt key-note speaker under en klimakonferanse i Washington. Derfor vil jeg gjøre en liten vri ved å fortelle om bakgrunnen for at vi gjennomførte CO 2-rensing allerede i 1994. Jeg mener det er viktig at amerikanerne forstår at den særnorske CO 2-skatten har medført at vi tok risikoen ved å rense CO 2 fra gassen og reinjisere den i undergrunnen, Utsira-formasjonen. Senere har vi jo gjennomført det samme tiltaket fra gassen på Snøhvit.
34 800 treff
At Trude Sundset er internasjonalt ettertraktet, er forståelig. Sleipner-prosjektet er trolig verdens mest kjente gassutbygging.
– Jeg søkte etter Sleipner på Google for moro skyld. Da fikk jeg 34 800 treff i forskjellige artikler verden over. Jeg tror årsaken til CO 2-avgiften var at vi hadde framsynte politikere som ønsket å utrette noe med den nye avgiften. For allerede da var dette med klimautfordringene såvidt kommet i gang i Norge, og utslipp av klimagasser bidro til at Stortinget innførte avgiften for 16 år siden.
Fagforeningsgeneral
At tobarnsmoren er i ferd med å nå toppen i StatoilHydro, er ikke rart.
Hun er en brennende sjel og har mange jern i ilden. Som trondheimsjente var det naturlig å utdanne seg ved byens fremste utdanningsinstitusjon, som sivilingeniør i kjemi ved NTNU.
Deretter bar det inn i Sintef, hvor hun arbeidet som forsker i ti år, før Statoil lokket henne over til forskningssenteret på Rotvoll. Der arbeidet hun i ti nye år, blant annet med CO 2-problematikk. De siste årene som sjefforsker på området.
Selv om arbeidet var krevende, var hun svært aktiv i Tekna, og endte til slutt opp som avdelingsleder for Tekna i Sør-Trøndelag.
– Det var en givende tid. Da fikk jeg innblikk i mange problemstillinger som jeg tidligere ikke visste om. Jeg tror jeg kan si at det var en særdeles god lederskole, selv om jeg har gått på lederkurs senere, sier hun.
Klar for byggeklosser
Men som forsker er hun også opptatt av rekruttering til realfagene.
Derfor tok hun sammen med forskere ved Sintef initiativ til å danne First Lego League Scandinavia. I dag er hun styreleder for First Scandinavia, som organiserer konkurransene. Hittil har det vært gjennomført 132 konkurranser med 21 000 deltagende barn i alderen 10 til 16 år. Formålet er å bruke teknologi til å løse forskjellige oppgaver med programmerbar Lego.
– Disse konkurransene er umåtelig populære, og som jente setter jeg stor pris på at det er en stor jenteandel blant deltakerne. Det er ikke bare en guttegreie.
Dugnadsånden lever
Som foreldre flest med barn, kommer hun ikke utenom frivillig arbeid innen idretten.
– Jeg har lett for å si ja, og det er vel slik at de som har mye å gjøre også er de som klarer å få gjennomført oppgaver i tillegg til ansvarsfullt arbeid. I dag sitter jeg som leder av vår lokale håndballklubb, Utleira, hvor begge døtrene mine spiller. Jeg synes det er både motiverende og spennende å oppleve noe sammen. Det er spesielt.
– Jeg mener det er viktig å lære barna at skal man få noe til her i verden, må man jobbe for det. I tillegg tror jeg barna synes det er gøy at foreldrene stiller opp og interesserer seg for barnas ve og vel. Dugnadsånden er viktig for samfunnet. Over tid må alle trå til, skal vi lykkes.
