– Utslippskuttene kommer ikke av seg selv. Dersom det skal være mulig å få så store utslippskutt så fort som vi har lagt grunn, er det behov svært rask utvikling av klimapolitikken. Så å si alt vi har utredet må gjennomføres, og mye må skje i parallell, hvis målene skal nås, sier miljødirektør Ellen Hambro i en pressemelding.
Hun la fredag fram en rapport med 85 tiltak som vil redusere klimautslippene i alle sektorer. For hver av dem peker direktoratet på hvilke hindre som må ryddes av veien for å få det til.
Kan kutte 55 prosent av klimagassutslippene
Rapporten gir viktig kunnskap om hvilke konkrete tiltak som vil ta oss til 2030-målet om 55 prosent kutt i hele økonomien, og hvilke barrierer som må bygges ned for å nå dit, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Eide kaller rapporten både optimistisk og ærlig.
– Optimistisk, fordi den viser at det er fullt mulig å nå klimamålene. Ærlig, fordi den viser at alle sektorer må bidra, og at vi ikke har noen tid å miste, sier han.
Dersom alle tiltakene gjennomføres, vil utslippene i 2030 kunne bli 53 prosent lavere enn de var i 1990, ifølge rapporten. Dersom man i tillegg øker bruken av flytende biodrivstoff til veitrafikk og ikke-veigående maskiner, vil utslippene i 2030 kunne bli 55 prosent lavere enn de var i 1990.
Karbonfangst og el-lastebil
Å få til dette vil kreve storstilt mobilisering, men koronapandemien viste oss at hurtig endring er mulig, påpekes det i rapporten.
Rapporten peker på ti tiltak de mener vil kutte mest klimagassutslipp i perioden 2021 til 2030. Disse befinner seg i kategoriene mat/jordbruk, transport, industri og bygg:
Utenlandskablene gir rekordhøy strømpris
Trenger mer kraft
Men ingen av tiltakene er lavthengende frukter som politikerne raskt kan plukke ned. Noen av dem trenger teknologi som ikke er ferdig utviklet. Og ikke minst trengs det nok kraft.
– Når samfunnet skal omstilles fra fossilt til lavutslipp, er nok ren kraft en akilleshæl og kritisk avgjørende for at vi skal kunne lykkes sier miljødirektøren.
For å nå alle målene, vil økt CO2-avgift hjelpe. Men politikerne kan også ty til krav, forbud og økonomisk støtte.
Hambro påpeker også at det grønne skiftet også handler om arealer. Debatten om utbygging av vindkraft har vist at det ikke er noen enkel sak. Og det er flere hete poteter blant forslagene.
Det tilsynelatende enkle rådet om at folk skal spise i tråd med kostholdsrådene, som i utgangspunktet er laget for å gi folk bedre helse, er i seg selv omstridt. Det innebærer nemlig et for mange upopulært «kjøttkutt», som også kan få store følger norsk landbruk. Antall sauer, kuer og gris i Norge må ned, og anslagsvis 4.000 årsverk i landbruket vil forsvinne.
– Tungtransporten står overfor et storstilt skille
Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i miljøstifitelsen Zero, har lenge ivret for fortgang i skiftet mot utslippsfri tungtransport.
I den ferske rapporten kommer altså et 100 prosent utslippsfritt nysalg av lastebiler i 2030 ut som det nest mest effektive klimatiltaket.
– Vi er veldig glade for at Miljødirektoratet sier som oss, nemlig at et 100 prosent utslippsfritt nybilsalg i 2030 er mulig og bør være målet, sier Rørholt til TU.
– Vi vet at et teknologiskifte i transportsektoren er det som virkelig monner for å få utslippene ned. Tungtransporten har hengt etter, men står nå overfor et storstilt skifte.
Et annet punkt Rørholt og Miljødirektoratet enes om, er at det trengs sterke virkemidler og tilgjengelig infrastruktur for å få realisert målet i tide.
– Det som må skje nå, er at politikerne må sørge for kjapp utbygging av lade- og fylleinfrastruktur, de må øke innkjøpsstøtte til el- og hydrogenlastebiler, innføre avgift på kjøp av fossile lastebiler og sikre forutsigbare driftsfordeler som bompengefritak og nullutslippssoner, utdyper Rørholt.
Norske Kina-studenter om spion-bekymring: – Har ikke blitt rekruttert
Mer hjemmekontor?
Utover redusert kjøttforbruk, er det ingen av rapportens ti på topp-tiltak som direkte påvirker forbrukerne. Men flere av disse finnes lenger ned på lista. Å reise mindre er blant dem.
Mer hjemmekontor beregnes å kunne gi et kutt på 16.000 tonn (0,016 millioner tonn) i 2030, ifølge rapporten. Flere digitale møter på jobben vil kunne kutte utslippene med 33.000 tonn.
Andre kjente tiltak er også blitt regnet på, som at flere går og sykler i stedet for å kjøre bil (25.000 tonn), eller tar buss eller tog (88.000 tonn). Å bytte ut flere gamle vedovner med nye, rentbrennende ovner og elektrisk oppvarming er også med.
Utslippene må lokkes og trues frem
– Utslippskuttene kommer ikke av seg selv. De må lokkes og trues frem med virkemidler som støtter og pusher og informerer, og som bidrar til å endre investeringsbeslutninger og planer. FNs klimapanel er tydelige på behovet for stor mobilisering dette tiåret. Vi har de nasjonale klimamålene som vi er langt unna, sa Hambro under fremleggelsen.
– Vi har lagt til grunn i vår analyse at klimapolitikken forsterkes raskt de neste årene. Det er en forutsetning for den innfasingen av tiltakene som gir resultatene vi presenterer i rapporten, sa hun.
Jo lenger tid det tar å få på plass virkemidlene, jo lenger tid vil det ta før utslippskuttene kommer, mener hun.
– Industri, petroleumsindustri, godstransport, sjøfart, fiske og jordbruk står for 70 prosent av utslippene, sa Hambro.
– Må stanse overforbruket
– Regjeringen kan nå klimamålene dersom de gjør noe med overforbruket, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender i en pressemelding.
Organisasjonen mener at redusert kjøttkonsum og kutt i matsvinn er to av de mest effektive tiltakene. De vil ha mer produksjon av frukt og grønt, færre private personbiler, og flere biler som deles. De tar også til orde for at fly i større grad erstattes av tog, og at kollektivprisene må ned.
Norge vil gi direkte støtte til Ukrainas forsvarsindustri
