Skal vi kutte fossile utslipp fra transport og ennå ha transportvekst, vil behovet for elektrisk kraft i 2050 ha økt med 43 prosent, ifølge Miljødirektoratet.
I en ny analyse anslår de at Norge vil trenge 32 TWh mer kraft til elektrifisering, og i tillegg 26 TWh strøm til produksjon av alternative drivstoffer i 2050, gitt at det fortsatt er transportvekst. Til sammenligning var Norges totale kraftforbruk 140 TWh i fjor.
– I dag kommer 33 prosent av innenlandsutslippene i Norge fra transportsektoren, og det vil kreve betydelige mengder kraft for å kutte de utslippene, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i en pressemelding.
Store energitap
Analysen legger til grunn at all veitransport vil bli batterielektrisk innen 2050 (se tabell nederst i artikkelen). Likevel kan vi altså vente en kraftig økning i behovet for alternative drivstoff som hydrogen, ammoniakk, syntetisk drivstoff og avansert biodrivstoff.
Både ammoniakk og syntetisk diesel/parafin er basert på hydrogen, som er svært energikrevende å lage. Det er store energitap forbundet med både produksjon, transport og bruk av hydrogenbaserte drivstoff.
Hvis Norge derimot klarer å holde transportvolumet for hele bransjen (vei, bane, skips- og luftfart, og ikke-veigående maskiner) på 2019-nivå, vil direkte strømforbruk til transport øke med 24 TWh, mens man vil trenge 20 TWh til produksjon av drivstoff.
Direktoratet mener at mye transport kan unngås eller flyttes til mer energieffektive transportformer.
– Det vil både redusere kraftbehov og samtidig legge mindre beslag på arealer og redusere andre miljøutfordringer som støy, luftforurensning og mikroplast, skriver Hambro i meldingen.
Analysen legger til grunn at Norge har et lovfestet mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050 med 90–95 prosent kutt i klimagassutslipp.
Batteri vil aldri kunne bli løysinga på Norges energibehov
