I 2016 sendte bygge- og anleggsnæringen 529.000 tonn betongavfall til deponi. Ett år senere hadde dette økt med 262.000 tonn til 791.000 tonn som gikk til deponi i stedet for gjenvinning.
Økningen kom som et resultat av veiledningsmateriale fra Miljødirektoratet som ble offentliggjort i november 2016 der det ble innført en øvre grenseverdi for seksverdig krom på 2mg/kg i betongavfall.
Rivingsentreprenører river seg i håret. Selv om gjenbruk og sirkulærøkonomi er normen sendes mye gammel betong til deponi i stedet for å bli benyttet. Målet er at 70 prosent av avfallet fra bygg og anlegg skal gjenvinnes innen 2020, men stadig mer betongavfall går til deponi.
Forvirringen er også stor i bransjen, det hersker usikkerhet om hvilke regler som gjelder, om hvilke målemetoder som skal benyttes.
– Ja, det er usikkerhet og forvirring mer enn strid. Vi er ikke imot grenseverdier, det er en forutsetning for gjenbruk at det er klare regler, sier Jan Eldegard Hjelle, daglig leder i Norsk Farbrikkbetongforening, Fabeko.
Letter på kravene
Om kort tid vil Miljødirektoratet sende sin endelige versjon av forslag til ny forskrift til Klima- og miljødepartementet, etter høringsrunder.
– I forskriftsforslaget som sendes til departementet vil vi heve grenseverdien til et høyere nivå enn det som stod i høringsutkastet, 2 mg/kg, sier Hilde Valved, seniorrådgiver i seksjon for avfall og grunnforurensning i Miljødirektoratet.
Det setter Eirik Wraal, konserndirektør for miljø og energi i AF Gruppen pris på.
– Om grenseverdien heves til et sted mellom 5 og 10 mg/kg av seksverdig krom vil det bety mye. Jeg vil tro at det alene vil føre til en dobling av gjenvinning av gammel betong, sier Wraal.
Veidekke har ønsker som ikke skiller seg veldig fra AF Gruppen.
– For å få gjenbrukt en stor del av betongen som i dag ikke kan gjenbrukes må nok dagens grenseverdi økes tre til fire ganger, sier miljøleder Tollef Eliassen i Veidekke.
Han legger til at Veidekke har stor forståelse for at myndighetene ikke setter en grenseverdi kun for å øke gjenbruket, men at en slik grense fastsettes basert på blant annet toksiske effekter ved utlekking av seksverdig krom, klimagassutslipp fra transport av masser, totale mengder helse- og miljøskadelige stoffer som gjøres tilgjengelig samt samfunnsøkonomiske hensyn.
Siden endelig forslag ennå ikke er oversendt departementet ønsker ikke Valved å røpe hva den nye grenseverdien blir.
Ble entreprenør etter frustrasjon over sommerjobben
Ytterligere lettelser
NGI og Sintef Byggforsk planlegger å gjennomføre ytterligere utlekkingsforsøk og feltundersøkelser. Valved sier at når resultatene foreligger vil Miljødirektoratet kunne ta en ny vurdering av grenseverdien, og se om det kan gjøres enklere for bransjen å gjenvinne betong, samtidig som det er miljømessig forsvarlig.
– Seksverdig krom kan reduseres til treverdig krom under bestemte forhold, og da er det ikke lenger like farlig for miljøet, derfor vil disse utlekkingsforsøkene og feltundersøkelsene være viktig for vurdering av grenseverdien og kan føre til enda lempeligere krav. Det er ulike løsninger, en mulighet er at det innføres bruksområder slik at f.eks betongavfall som skal brukes til bærelag/forsterkningslag under vei kan ha en høyere grense enn til annet bruk, sier Valved.
Avdelingsleder Cathrine Eckbo med ansvar for forurensning og arealutvikling i NGI sier de høyst sannsynlig vil starte prosjektet i september i år, i samarbeid med Sintef og at det vil vare i minimum ett år.
– Målet er å vurdere grenseverdiene opp mot reelle gjenvinningscenarioer for å se hvor stor risikoen er for helse og miljø. Vi skal bruke en blanding av storskala feltforsøk og laboratorietester, samt vurdere risiko for spredning, skriver Eckbo i en e-post.
Eckbo skriver videre at det ikke er tvil om at seksverdig krom er en miljøgift, hun viser også til at under gitte forhold vil det lekke ut fra betong.
Brukte gale verdier
– Men vi fant også at med en gang dette utlekkingsvannet kom i kontakt med organisk materiale som endret de kjemiske forholdene, var det ikke noe seksverdig krom i utlekkingsvannet. Dette er resultater vi skal følge opp, sier Eckbo.
Valved forklarer at grenseverdien, som ble først omtalt av Miljødirektoratet i revisjonen av faktaarket i november 2016, ikke ble spesielt utarbeidet for betong, men at direktoratet valgte å benytte allerede utarbeidete grenseverdier basert på utlekking fra jord. Ifølge Valved var det ingen, verken hos direktoratet eller i bransjen, som forutså omfanget av mengdene av betongavfall med innhold av seksverdig krom, og de problemene de nye grenseverdiene førte med seg.
– Dette var noe vi ble oppmerksomme på under vårt arbeid med forskriften, og var derfor noe vi konkret ba om høringsinnspill på, sier Valved.
Forskere vil styrke bestanden av kysttorsk med anlegg på land
Krav fra sidelinjen
Også i Veidekke blir signalene om at grenseverdien skal heves godt mottatt.
– Andelen gammel betong som går til gjenbruk har falt dramatisk, den har nærmest gått mot null, sier Eliassen.
Han sier kravene om kun 2 mg/kg av seksverdig krom nærmest kom litt inn fra sidelinjen.
– Det hang nok litt igjen fra tidligere at betong ble oppfattet som uheldig å benytte som fyllmasse. Etter hvert ble det klart at betong kan brukes mange steder og rutiner kom på plass. Så kom seksverdig krom litt inn fra sidelinjen.
Eliassen sier at selv om betong ikke egner seg over alt er det nok av prosjekter der gjenbruk er aktuelt.
– Men innholdet av Cr(VI) ligger alltid over de grenseverdiene som er satt.
Wraal peker også på at å sende betongen til deponi innebærer mye transport, med tilhørende utslipp og kostnader.
– Vi bruker for mye jomfruelig masse i dag, i fremtiden må vi øke graden av gjenvinning betydelig, sier Wraal.
Studentgründere lager tak av vindmøller
