Det første han så da han tittet over vuggekarmen, var solen som skinte over småbruket i Froland i Aust-Agder. 44 år senere var Svein Tveitdal direktør for Grid Arendal og vandret under Copacabanas brennende sol på miljøkonferansen i Rio. Underveis har han fått med seg eksamen fra Bygg på NTH, drevet mye landmåling og triangulert store deler av kongeriket.
Miljøengasjementet kom ikke plutselig dalende ned, men er mer eller mindre en dåpsgave. Brundtland-rapporten om miljø- og utvikling i 1987 sådde et frø om å bygge en forlenget arm av De forente nasjoners miljøprogram (Unep). Grid Arendal så dagens lys to år senere og er blitt en av de største aktørene på miljøinformasjon innen FN.
Nå farter han verden rundt i miljøets tjeneste, særlig med fly, og han har dermed en stygg CO2-kvote på baklomma. Riktignok reiste han nylig i 28 timer med tog fra Beijing til Hongkong. Da han bare registrerte fem minutters forsinkelse i milliardriket – og i tillegg leste på Internett i Agderposten fra Hongkong at Nelaugbanen skulle nedlegges – tenkte han på vårt hjemlige NSB og mumlet i skjegget: Amatører!
Men på Grid er han omgitt av eksperter.Ti forskjellige nasjonaliteter er representert der. Under halvparten av de ansatte er fra Norge. Dermed behersker Uneps avlegger i Arendal fem-seks språk og en bred kulturforståelse.
Til Grids hovedkontor i Nairobi sokner 14 underbruk fra Sioux Falls til New Zealand. Under de årlige samlingene der gir det internasjonale miljøet i Longum Park utenfor Arendal grunnleggende kulturfordeler.
Tveitdal er en utålmodig sjel med årvåken naturinteresse. Han har skuet utover savannen fra både Mount Kenya og Kilimanjaro – og vandret fra hytte til hytte i Pyreneene. Til og med små urfolk-grupper i Sibir besøker han via de mest utrolige reiseruter. Enda han har sett mye av verden, har han ikke funnet noen mer trivelig flekk enn hjemstedet. Der dyrker han fortsatt egne poteter og graver frem tid til både fiske og elgjakt. Men geværet lar han ligge, han nøyer seg med å innta utkikkspost. Én elg på samvittigheten er nok.
Dynamisk og inspirerende, hvisker medarbeiderne. Men det ligger også i luften at sjefen er både utålmodig og ivrig – på godt og vondt. Rimeligvis er det departementet som må ta største støyten når Tveitdal får en glup idé han ikke vil slippe. Han gir ikke opp etter første nappetak og går oftest seirende inn i solnedgangen med nye oppgaver for Grids motiverte medarbeidere.
