Det interkommunale vann-, avløps- og renovasjonsverket på Jæren, Ivar, har nå sprengt ferdig to råvannstunneler på til sammen ca. 11 kilometer mellom Stølsvatn i Bjerkreim kommune og Langevatn i Gjesdal kommune. Dette er en del av strategiplanen for Jærens fremtidige vannforsyning som de åtte Jærkommunene la i 1994. Første byggetrinn er beregnet ferdig i 2002 og vil komme på rundt 800 millioner kroner. Økonomien er likevel god. Vannprisen har gått ned siste året og vil fortsette nedover neste år.
I denne planen inngår også blant annet en ny hovedvannledning fra Langevatn til Ullandhaug i Stavanger som ble klar i 1999. Vannbehandlingsanlegget ved Langevatn ble likeledes satt i drift våren 1999. For tiden rehabiliteres en gammel vannledning i betong mellom Sandnes og Stavanger. Den er på 12,5 kilometer og skal stå ferdig i 2001.
Flere planer
– Dersom de langsiktige planene i byggetrinn to blir satt i verk, kommer de åtte jærkommunene til å investere langt opp mot en halv milliard kroner til for å sikre seg en ny, stor vannkilde, Myrvatn, i Gjesdal kommune. Det vil gi større driftssikkerhet og jevnere vanntemperatur over året. Men dette ligger rundt 15 år inn i fremtiden, sier Folkvard Ravndal. Han leder driftsavdelingen hos Ivar. Målet er å sikre regionen markedets mest konkurransedyktige vann-, avløps- og renovasjonstjenester.
Ivar ble stiftet i 1952 og har i de siste 20 årene forsynt om lag 40 millioner kubikkmeter drikkevann til regionens ca 240.000 innbyggere.
Den tre mil lange hovedvannledningen er norskprodusert, glassfiberarmert, polyester (GUP) – i konkurranse med stål, støpejern og forspent betong. Tidligere var alle hovedledninger laget i betong. Utbyggerne la ned et stort evalueringsarbeid for å finne frem til det best egnede rørmateriale før GUP ble valgt. Både innen- og utenlandske produsenter deltok i tilbudskonkurransen.
Rask rehabilitering
Grunnen til at det ble lagt ny hovedvannledning i egen trasé, var at den gamle betongledningen begynte å svekkes. – Det ble for mange brudd. Og når en 900 millimeters ledning med stort trykk bryter sammen, blir vannskadene store, sier Ravndal.
Det er den nordre delen av den gamle hovedvannledningen som nå rehabiliteres. En 700 mm GUP-ledning presses hydraulisk inn i den eksisterende 900 millimeters betongledningen. Det er vanligvis mulig å trykke 400-500 meter rør seksjonsvis inn i betongrøret mellom hver oppgraving. Når den nye ledningen er på plass og er tetthetstestet, blir mellomrommene mellom ledningene fylt med sementvelling.
Råvannstunneler
– Råvannstunneler på ca. 11 kilometer som vi bygger mellom Stølsvatn og Langevatn, har voldt oss en del problemer. Tunnelene skal føre vann fra våre beste nåværende vannkilder Romsvatn og Stølsvatn rett inn i vannbehandlingsanlegget ved Langevatn. Det er to tunneler på ca. 8 og 2,5 kilometer med et rørstrekk over et dalføre imellom. Begge tunnelene går gjennom usedvanlig dårlig fjell, forteller Ravndal. Det benyttes forinjeksjon med boltesikring og sprøytebetong etter sprengning. Både boring, sprenging, sikring og tetting var problematisk og gikk ut over tid og økonomi. Et gjennomslag gjøres mot Stølsvatn, men fortsatt gjenstår ett års sikringsarbeid. Tunnelarbeidene startet våren 1997.
Når tunnelen tas i bruk i 2002, vil noen små, grunne vannkilder som i dag er dårlig sikret mot jordbruksforurensning, bli koblet ut. Vannet skal gå direkte inn på det nye vannbehandlingsanlegget ved Langevatn i Gjestdal. Råvannet er godt. Vannbehandlingen er derfor enkel. Vannet tilsettes CO2 og filtreres gjennom marmorgrus. Deretter desinfiseres det med svak klorering. Om nødvendig finjusteres surhetsgraden med lut.
«Drikkevannskraftverk»
– Denne tunnelen får et fall på rundt 100 meter. For å kunne utnytte energien i vannet, er tunnelen strosset ut ved Stølsvatn slik at Ivar i samarbeid med Dalane Energi kan plassere et lite kraftverk der – helt usynlig inne i fjellet. Installert effekt blir 1490 kVA, og prisen ligger på rundt 18 millioner kroner. Kraftverket kan årlig levere 10 GWh inn på nettet som grønn kraft, sier Jone Bakke, seksjonsleder ved vannverket.
Drikkevannsmengden regulerer kraftverket. Strenge tiltak er foretatt for at det garantert ikke kommer forurensning fra kraftverket inn på vannledningsnettet.
Milepæl i 2002
I 2002 passerer Ivar en milepæl. Da skal drikkevannstilførselen være klar fra Stølsvatn og Romsvatn og helt inn til Stavanger.
Legges Stokkavatnet i Stavanger ned som reservedrikkevannskilde, skal det lagres store vannmengder i et rehabilitert sikkerhetsbasseng ved Tjensvoll. I 2003 kan dette stå ferdig. Dessuten søkes det om å bygge et reservebasseng til på 20.000 kubikkmeter, det samme som dagens basseng er på. Bassenget skal sprenges ned i fjell, med taket i terrengnivå. Disse bassengene trer i bruk dersom den ordinære forsyningen svikter.
– For en del av traseen til bassengene vurderer vi å bore grovhull for ledningene. Det vil forenkle passeringen av et høydedrag og en jernaldergård. Fremgangsmåten blir i så fall å bore et pilothull og rømme dette opp i en eller flere operasjoner. Deretter installeres et vannrør på 1200 mm. Det er mulig at hullet kan bli over 500 langt, mener Odd Hummervold, sjefingeniør ved Planavdelingen.
Få problemer
Åtte kommuner står sammen om Ivar. Stavanger kommune og to daværende småkommuner startet i 1952. Nå er også Time, Gjesdal, Hå, Klepp, Randaberg, Sandnes og Sola medlemmer – og Kvitsøy får levert vann på rimelige vilkår. Dessuten banker Rennesøy og Finnøy kommuner på.
Hummervold opplyser at Ivar er i ferd med å prosjektere vannforsyningen til Rennesøy og Finnøy med ledninger under vann fra Ivars anlegg på fastlandet.
Ivar har også et vannbehandlingsanlegg fra Hagavatn i Hå kommune som kan forsyne storparten av Sør-Jæren i en krisesituasjon.
