Hamar: I svært få byer ligger forholdene bedre til rette for fjernvarme enn i Hamar.
Geologien i området er gravevennlig, som gjør det enkelt å legge rør. Fra 2002 har byen hatt i drift et fjernvarmeanlegg som fyres både med bioenergi, olje, eller elektrisk kraft.
– Vi bruker den energien som til en hver tid er billigst, forteller daglig leder i Hamar-Regionen Fjernvarme AS (HRF), Torbjørn Mehli.
Primært fyres varmesentralen på ren gjenvunnet treflis. Utslippet fra varmesentralen regnes da som CO 2 -nøytralt i forhold til Kyoto-protokollen og er en miljøvennlig energikilde.
– Vi har god synergi mellom varmesystem og elektrisk system. Det er effektivt og hensikstsmessig for brukerne, forteller Mehli.
Politiske føringer
Utbyggingen skjedde etter at det ble vedtatt en miljøplan i Hamar. Denne passet godt med de statlige retningslinjene.
Bygg på mer enn 500 kvadratmeter må utrustes med vannbåren varme. Responsen på tilbudet om fjernvarme var god. Større næringsbygg, skoler, sykehus og borettslag har knyttet seg til nettet.
For mange borettslag er tilknytningen gunstig. Boligblokker bygget før 1975 har vanligvis vannbåren varme. Dette er fyrt med en sentral oljefyr kombinert med elektrokjel. I disse byggene er det enkelt å legge inn fjernvarme. Særlig bør et skifte vurderes når oljefyren og tilhørende tankanlegg begynner å bli gamle og klare for forskriftsmessig utskifting.
– Dessverre er rammebetingelsene for små brukere dårlige. Vi har prioritert forbrukere som har behov for minimum 100 kW effekt, sier Mehli.
Varmer ny bydel
En helt ny bydel, Strandsonen, skal oppføres sydvest for jernbanestasjonen på Hamar. Området, som blir byens svar på Aker brygge, skal varmes via fjernvarmesystemet.
For å sikre tilstrekkelig effekt om vinteren bygger HRF en spisslastsentral i området. Denne vil fyres med olje.
– Det kan også bli aktuelt å bruke varmepumper i områder fo å håndtere kunders om i tillegg krever kjøling, forteller Mehli.
430.000 tonn avfall
Men HRF vurderer også større utbygginger. En ny energisentral på Trehjørningen nord-øst for byen, kan stå ferdig i 2010.
Denne utbyggingen skal omfatte et kraftvarmeverk, et anlegg for produksjon av bioprotein. Energigrunnlaget er hovedsaklig restavfall. Avfallet skal hentes fra indre Østland, som omfatter Oppland, Hedmark og nordre deler av Akershus, som dekker rundt 600.000 innbyggere.
Mehli anslår at tilsammen rundt 430.000 tonn restavfall årlig produseres i regionen, av dette kan rundt 80 prosent gjenvinnes. Dette inkluderer trevirke.
– Det kommer er et forbud mot deponering av nedbrybart avfall fra 2009, sier han.
Utbygging skal gjennomføres i samarbeid med Norsk Protein som har behov for store mengder damp. Allerede er det inngått intensjonavtale for å levere damp til NP. Kraftvarmeverket skal levere både varme og elektrisk kraft. Byggekostnadene er anslått til rundt 500 millioner kronerinkludert nødvendig fjernvarmenett.
– Vi skal ha en fremtidsrettet energiforsyning basert på bioenergi, avfall og varmepumper fra mjøsvannet. Vi skal etablere fremteidsrettede arbeidsplasser basert på mljøvennlig energi.
På is
Habiol AS planla å bygge en biodieselfabrikk på omårdet, men disse planene er forløpig skrinlagt, fordi det er nesten umulig å skaffe kapaital til investeringer i innlandet.
– En biodieselproduksjon på Hamar er bra fordi det gir nærhet til råstoffet, men uten investorer lar dette seg ikke realisere foreløpig. Vi bygger ut i Fredrikstad i samarbeid med Denofa og Borregard i stedet, forteller Terje Johansen i Habiol.
