Nyere forskning viser at sammenhengen mellom fattigdom og miljø er mye mer kompleks enn antatt av Brundtlandkommisjonen. Enkelte miljøproblemer er omvendt proporsjonale med fattigdom. Et eksempel er klimaproblematikken.
Brundtlandskommisjonens begrep "Bærekraftig utvikling" ble kritisk debattert under Forskningsrådets 6. nasjonale konferanse om miljø og utvikling.
Bedre teknologi
Hva som skjer dersom resten av verden når Vestens levestandard, avhenger helt og holdent av hvilke teknologier levestandarden baserer seg på.
. Forskningsdirektør Knut H. Alfsen, Institutt for energiteknikk, mener at det er umulig å si hva som er en ufarlig klimaendring. Utviklingsbehovene i den fattige verden gjør at vi ikke kan akseptere dagens levestandard i Vesten uavhengig av hvilken teknologi vi satser på - eller en tilsvarende standard i store deler av dagens tredje verden. Det er tross alt en sammenheng mellom rikdom, fattigdom og drivhusgasser.
Alfsen sier at den sosiale konsekvensen av klimaforandringer er mye større i fattige land enn i rike. De fattige landene er mer sårbare og konsekvensene blir større. Derfor er det viktig å bekjempe fattigdommen i kampen mot miljøproblemene. Men dagens budskap er definitivt ikke at alle må være fattige dersom vi skal kunne redde klimaet på jorden.
Naturreservater ødelegger
Førsteamanuensis Arild Angelsen, Institutt for økonomi, Norges Landbrukshøgskole, sier etablering av naturreservater kan være direkte i strid med befolkningens interesser. Det kan ta fra dem muligheten til å hente ut ressurser de i alle tider har hatt som næringsgrunnlag.
Problemstillingen at fattigdom fører til naturødeleggelser må snus på hodet, sier han. Naturressursene er helt avgjørende for at hundrevis av millioner mennesker skal kunne skaffe seg det de trenger for å leve, og disse ressursene er truet, sa Angelsen på konferansen.
