Norsk oljebransje ligger på verdenstoppen i lave kostnader på store dyp.
Årelang satsing på teknologi og krisen i 1999, da oljeprisen falt til under ti dollar fatet, har redusert produksjonskostnaden per produsert enhet dramatisk.
Tett samarbeid
Da oljeselskapene stirret underskuddet inn i hvitøyet begynte de et tett samarbeid for å få ned produksjonskostnadene (Opex).
Resultatene av det tette samarbeidet fra slutten av 90-tallet begynte å materialisere seg fra 2002.
Målet var å redusere produksjonskostnadene med 30 prosent frem til 2007, men resultatene vil bli betydelig bedre enn dette.
Resultatene er oppnådd gjennom det som ofte kalles integrerte oljefelter med integrert operasjon.
Dette betyr at bemanningen på plattformene er kraftig redusert og overført til overvåkningssentraler i land.
– For mye cowboy
– Det gjenstår å gjøre noe med leveransekjeden med anskaffelse, forsyning og logistikk, sier dr. ing. Asle K. Berger i Capgemini.
– Som alt annet i Nordsjøen har mye av det vi driver med en eller annen rot i amerikanske metoder. På de fleste områder har vi gått forbi for lengst, men på forsynings- og logistikksiden er det ennå mye som smaker av cowboy; vi slenger det på en bil eller båt og sender det av gårde. Men siden vi alltid har det travelt og ikke har tid til å vente, så brukes ofte helikoptertransport i stedet, og det koster. Hadde vi enda hatt skikkelig oversikt, men det har vi ikke, sukker Berger.
Han peker også på de nye sikkerhetsreglene som har dukket opp etter amerikanske krav i kjølvannet av 11. september. Reglene krever full kontroll med alle båtforsendelser, også de som går til og fra Nordsjøen. I prinsippet skal alle containere og kasser pakkes opp, inspiseres og telles to ganger både ved ut- og tilbakesending.
Solid innsparing
– Slikt blir det svært store penger av, og dette kommer på toppen av det dagens transport og logistikk koster, sier Berger. Den eneste måten å redusere de enorme kostnadene med logistikken i Nordsjøen er å bruke teknologi. Det har vært en viktig løsning for den vellykkede reduksjonen i produksjonskostnader.
Det er først og fremst RFID Berger tenker på når han snakker varmt om den nye teknologirevolusjonen som kan feie over oljesektoren. Når alle ting merkes med en radiobrikke blir det lett å holde rede på hvor de er, hvor de har vært og hva de er blitt brukt til.
– RFID er jo ikke noen ny teknologi. Den brukes på en lang rekke områder, spesielt innen vareproduksjon, transport og i varehandelen. Sammen med samarbeidspartner IBM tror vi denne teknologien kan brukes til å ta nok et skikkelig jafs av produksjonskostnadene i oljesektoren. Når noe virkelig haster trengs det folk, reservedeler og verktøy samtidig, og da betaler det seg raskt å vite hvor de to siste er, sier Berger.
– Jeg tror en optimalisering av leveransekjedene innen anskaffelse, forsyning og logistikk, og innføring av ny teknologi, som RFID vil kunne gi årlige innsparinger i investeringer og drift på mellom 3,2 og 5,8 milliarder kroner, sier han.
Enkelt å innføre
Berger mener selve revolusjonen ligger i at RFID-brikkene kan lagre alle data om gjenstanden og så billig som lagring er blitt er det nesten ingen grense for hvor mye som kan lagres. I tillegg til hele historien til gjenstanden fra den ble produsert og hva den har blitt brukt til kan det lagres sertifikater, garantier, håndbøker og alt annet som kan komme godt med når det haster.
– Oljebransjen har fått fenomenal uttelling for de integrerte oljefeltene med integrerte operasjoner. En integrert leveransekjede med anskaffelse, forsyning og logistikk kan gi mange milliarder til i kassa, sier Berger, som tror spranget ikke vil bli så stort som mange tror. Alt i Nordsjøen er historisk merket med en «tag». Det er en identifikasjonskode på en metallbrikke festet med en ståltråd på alt utstyr. En «RFID-tag» er bare en elektronisk og sterkt utvidet versjon av det samme, men som samtidig kan gi full oversikt, sier Berger.
