Beløpet er summen av innsparingene – fra eliminering av lageret, til reduksjon av de tidligere voldsomme opplagene, som ikke ble brukt opp. Tidligere måtte NSF makulere 20.000 publikasjoner årlig fordi de var ukurante eller ble for gamle. Allikevel økte organisasjonens lagerbehov med 20 kvadratmeter i året.
Eliminerer lager
– På tross av det store trykksaklageret vi hadde før, var det ikke alltid vi kunne levere alt som ble etterspurt, sier leder for markedsavdelingen i Norges Standardiseringsforbund (NSF), Sidsel Aarnær Arbo.
I enkelte tilfeller kunne det ta opptil seks uker å levere en standard som måtte nytrykkes. I dag er den maksimale ventetiden en halv time. Standardiseringsforbundet samarbeider med trykkeribedriften Allkopi om dette prosjektet.
– Fordi alt vi trykker så og si kommer rett fra pressen, slipper vi problemer med trykkfeil. Finner vi en slik, er den borte når vi trykker neste eksemplar.
Miljøgevinst
Overgangen til digital trykking representerer også en betydelig miljøgevinst. Alt papir som ikke blir brukt og alle lagerlokalene som det ikke er behov for, er sparte ressurser. I tillegg kommer innsparingene på transportsiden.
– På tross av at digitaltrykk stadig spiser mer av trykksakmarkedet, er effektene på samfunnets papirforbruk små, sier administrerende direktør i Thrane-Gruppen Stein Erik Vellan. Fra 1990 til 1997 gikk gjennomsnittsnordmannens papirforbruk opp fra 34 til 47,5 kilo.
Les mer om saken i TU nr 6, som kommer på nett og papir 8. februar.
