Fredag i forrige presenterte Oljedirektoratet resultatene fra deres aller første tokt etter havbunnmineraler på norsk sokkel, hvor de fant et helt nytt område med sulfidmineraler.
Funnet inneholder blant annet høye andeler viktige industrimetaller som kobber, sink og kobolt. Innholdet av metaller er dessuten høyere enn det som er tilfelle i prøver fra andre steder i verden, ifølge Oljedirektoratet.
Jan Stenløkk, seniorgeolog i OD, var med på toktet, og er svært fornøyd med resultatet.
– Det er høyt innhold av mange av de metallene som er interessante. Spesielt har vi høy andel kobber i prøvene, sier han til Teknisk Ukeblad.
– Jeg trodde jo det fantes noe her, jeg hadde blitt skuffet om vi ikke hadde funnet noe. Men 14 prosent kobber i en av prøvene er jo litt ekstremt, legger han til.
I sommer ligger det an til at de skal ut på et nytt tokt i Norskehavet.
Mye kobber
Sulfidene som nå er analysert inneholder mest jern, men har også relativt høyt innhold av kobber (opptil 14 prosent i enkelte prøver), sink (3 prosent) og kobolt (i underkant av 1 prosent).
Innholdet av metaller i sulfider og manganskorper fra norsk sokkel er dessuten høyere enn det som er tilfelle i prøver fra andre steder i verden, ifølge Oljedirektoratet.
Stenløkk påpeker at kobberinnholdet også er høyere enn det som er funnet på land i Norge, som stort sett ligger i underkant av to prosent.
Til samenligning varierer malmen i gruvene til Nussir i Kvalsund i Finmark mellom 1 og 2 prosent kobber.
– Så vil det jo så klart være vanskeligere å ta ut kobberet fra havbunnen enn på land, understreker han.
Også kobolt er det funnet en del av, som blant annet brukes i batterier.
Sulfidene er funnet langs den vulkanske Mohnryggen mellom Jan Mayen og Bjørnøya. Manganskorper er påvist flere steder langs Vøringsutstikkeren og rundt Jan Mayen.
Manganskorpene i Norskehavet faller i to grupper. Den ene inneholder omtrent dobbelt så mye sjeldne jordarts-grunnstoffer som prøver fra Stillehavet og resten av Atlanterhavet.
Den andre har lavere konsentrasjoner. Begge grupper inneholder betydelig mer litium (20-80 ganger) og scandium (4-7 ganger). Alle disse grunnstoffene er metaller som er viktige i det grønne skiftet.
Må bore for mer svar
Men det gjenstår fremdeles en rekke spørsmål. Som hvort stort område det faktisk er snakk om. For det hjelper ikke om det er aldri så høye konsentrasjoner av viktige metaller, om det kun er snakk om et begrenset areal.
– For å finne utav det må vi bore eller bruke en annen form for fysisk metode, som kan fortelle noe om volum. For det er jo spørsmålet – hvor mye ligger det egentlig her? påpeker Stenløkk.
Han forklarer at det er boret i mineraltfelt på havbunnen tidligere, men da er det snakk om noen få meters dybde. Aller helst bør de kunne bore gjennom laget med mineraler, for å finne ut hvor dypt det går. Det kan være noen titalls meter, men det vet de ikke.
Oljedirektoratets oppdrag er dessuten enn så lenge å foreta grove undersøkelser av områder som kan være aktuelle, som de gjør med seismikk, for å undersøke hvilke områder som kan være aktuelle å åpne for petroleumsvirksomhet.
– Men OD har aldri gjort et oljefunn, det er ikke vår jobb. Vi vet ikke helt hvor langt vi skal gå på dette feltet. Å bore er dyre operasjoner, som det ikke er sikkert vi skal drive med, understreker geologen.
Fellesskapets eie
Å få opp metallene fra havbunnen vil uansett ikke være Oljedirektoratets jobb.
I februar vedtok Stortinget en ny lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen, som vil tre i kraft 1. juli i år. Det vil være underlagt Olje- og energidepartementet, og loven er i all hovedsak bygget på de samme prinsippene som gjelder for petroleumsvirksomheten, hvor det bærende er at mineralressursene på havbunnen er fellesskapets eie.
Etter at områdene er kartlagt, vil det være samme fortløpende type utlysning av nytt areal i blokker til kommersielle aktører, som vi i dag har for olje og gass på norsk sokkel. Det er også en åpning for at man i tidlig fase kan gi tillatelser basert på konkrete søknader fra næringsaktører som mener at de har interesse av å utforske ett område nærmere.
Oljedirektoratet har fått i oppdrag å kartlegge potensialet for havbunnsmineraler på sokkelen. Direktoratet gjennomførte som nevnt sitt første tokt i egen regi i fjor sommer og planlegger et nytt tokt denne sommeren.
Departementet jobber nå med å forberede en åpningsprosess for deler av norsk sokkel for kommersiell og bærekraftig utvinning av havbunnsmineraler, opplyser OED i en melding. Men det vil uansett være noe som ligger flere år frem i tid. Først må det gjennom konsekvensutredning og miljøutredning, før det vil være en politisk beslutning.
Neste tokt
Dette var Oljedirektoratets aller første mineraltokt, etter at de fikk i oppgave å påvise og kartlegge mineraler i dyphavet.
I alt undersøkte Oljedirektoratet et område på 90 kilometer ganger 35 kilometer, som vil si mer enn 3000 kvadratkilometer, sentralt over Mohnryggen. Vanndypet i området er på mellom 1200 og 3500 meter.
Mohnryggen er en spredningsrygg mellom Spitsbergen og Jan Mayen som skiller mellom to oseaniske plater, og målet var å undersøke om det kunne finnes forekomster av mineralressurser i dette området.
Kartleggingen ble utført med en autonom undervannsfarkost, Kongsberg Hugin AUV, som kartla havbunnen i lange korridorer, på til sammen 750 kilometer.
AUV-en var utstyrt med en rekke sensorer, blant annet bunnpenetrerende ekkolodd. Det ble også samlet inn multistråle batymetri, syntetisk apertur sonardata, magnetometri og spontan potensialfeltdata.
Nå jobber de med neste tokt, som mest sannsynlig vil materialisere seg i løpet av få dager, ifølge Stenløkk. Da skal de kartlegge og ta prøver fra et annet område på Mohnryggen. I tillegg er OD med på et annet tokt, som Universitetet i Bergen står for.
– Mohnryggen er det stedet det er gjort mest undersøkelser, men det er også det som til nå ser mest interessant ut. Og et sted må vi nesten starte. Det vi har dekket til nå er en liten flekk i et stort hav, vi har en del vi kan ta tak i, sier Stenløkk om hvorfor de holder seg på Mohnryggen i Norskehavet.
Svarte skorsteiner
På tokt ser OD konkret etter sulfidmineraler, fra såkalte svarte skorsteiner på havbunnen.
Det som skjer er at sjøvannet trenger dypt ned i havbunnen, for så å bli varmet opp til over 400 grader av underliggende magmakamre, som løser opp en rekke mineraler.
Det varme vannet spyles ut på havbunnen igjen gjennom såkalte svarte skorsteiner, eller «black smokers», der mineralene felles ut i kontakt med det kalde sjøvannet. Når magmakamrene flytter seg på grunn av spredningen mellom platene, stopper utspylingen av varmtvannet, og skorsteinene faller sammen og blir til slutt grushauger på havbunnen.
Det nye området med sulfidmineraler som ble oppdaget inneholder mange slike grushauger og sammenraste skorsteiner, blant annet en 26 meter høy, ikke-aktiv «black smoker», i tillegg til noen aktive systemer.
Det er mineralprøvene tatt fra disse grushaugene, som nå er ferdig analysert.
