En undersøkelse Nito har gjort blant sine medlemmer viser at det er svært få ingeniører som vil bli toppledere. Knappe 4,6 prosent svarer at de kan tenke seg en stilling helt øverst i en bedrift.
Av kvinnene er det under to prosent som svarer at de ønsker å bli toppleder.
– Dette er veldig typisk ingeniører, mener visepresident i Nito, Trude Skogesal.
- Arbeidsledig sivilingeniør studerte i fire dager: Arbeidsledig sivilingeniør studerte i fire dager: Mistet all Nav-støtte
Teknologisk kompetanse
– Ingeniører er opptatt av faget sitt. De tar en grundig fagutdanning som krever mye kompetanse, og ønsker nok å jobbe med fag fremfor å være toppleder, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Hun synes det er synd at ikke flere ingeniører har topplederambisjoner.
– Det er et veldig lavt tall, og det er bekymringsfullt. I dagens samfunn krever det teknologisk forståelse for å gjøre gode toppledervalg, da er vi avhengig av at det finnes folk med teknologisk kompetanse som kan gå inn i topplederverv, poengterer Skogesal.
Hun peker på at teknologi spiller en stadig viktigere rolle i flere bedrifter, innenfor alt fra produktutvikling til strategi og it-sikkerhet.
– Det handler om å ha forståelse for konsekvensene av de valgene man tar som leder. I tillegg så handler det om å vite hvilke muligheter som finnes, sier visepresidenten.
- Øystein (50) har en CV få kan matche: Øystein (50) har CV få kan matche - blir ikke invitert på intervju
– Fag og ansvar
Tallene for mellomledere er bedre. Rundt 30 prosent - både blant kvinner og menn - svarer at de kan tenke seg å bli mellomleder.
– Det å være mellomleder kan lettere kombineres med å holde kontakten med faget sitt. Jeg tror mange ser at de i en mellomlederstilling kan jobbe tett opp mot fag, samtidig som de har mer ansvar og myndighet, sier Skogesal.
Hun er selv ansatt i en mellomlederstilling, som prosjektleder på offshore-installasjoner i Aker Solutions.
– Jeg har vært mellomleder i snart femten år, og trives med det. Det er en spennende posisjon å jobbe i. Du må både kunne ha trøkk på det faglige, og kunne tenke analytisk og strategisk. Det er en stilling hvor jeg kan utfordre meg selv, forklarer hun.
Skogesal er likevel ikke fremmed for å kunne gå inn i en topplederstilling en dag - i motsetning til størsteparten av sine ingeniørkollegaer.
– For noen år siden ville jeg nok svart nei på det spørsmålet. Men jeg har tenkt mer og mer at det er noe som kan være aktuelt. Du trenger kanskje litt modenhet for å komme fram til det valget. For min egen del har jeg også opplevd at andre har sett på meg som en kandidat, og det har nok påvirket meg, sier hun.
Skogesal tror det på mange måter kan være lettere å jobbe som toppleder enn mellomleder.
– Du får tid til å jobbe med ledelse, og kan tenke helhetlig på strategi. Som mellomleder er gjerne det største problemet at tiden ikke strekker til til det.
- Nedbemanning: Slik skal du ikke gjøre det
Mannsdominert
Generelt er forskjellene mellom menn og kvinner liten i spørsmålet om de ønsker å bli ledere. Unntaket er toppleder, hvor nesten tre ganger så mange menn som kvinner svarer ja.
– Jeg synes rett og slett at det er synd at ikke flere kvinnelige ingeniører vil bli toppledere. Men det gjenspeiler jo det samfunnet vi har og de sakene vi nå ser i nyhetsbildet, sier Skogesal.
Hun tror kvinner føler presset for å oppfylle kravene til dem som toppledere mer enn menn gjør.
– Det kan gjøre at de kvier seg mer for å ta på seg slike posisjoner.
Rollemodeller er noe hun tror kan spille en avgjørende rolle.
– Jeg vil tro at flere kvinnelige ingeniører i toppen vil kunne øke rekrutteringen av kvinner til teknologyrker generelt. Så lenge det er så mannsdominert som nå så vil nok mange kvinner fortsette å velge tradisjonelt. Det er en kjønnsbalanse som er uheldig for samfunnet, mener Skogesal.
- «For pen» for yrket sitt: – Det er ikke slik en kvinnelig ingeniør ser ut
