Det har gått 20 år siden Hærens såkalte kamptreningssenter («combat training centre», CTC) ble etablert, og stordelen av simulatorteknologien nærmer seg slutten av sin levealder, med unntak av nyere komponenter levert av Saab.
Et av selskapene som ønsker å levere det nye anlegget er sveitsiske Ruag Simulation & Training AG som nå har gått i partnerskap med Ritek AS på Levanger.
Ritek og Ruag har samarbeidet i mange år tidligere, uten at det så langt har endt opp med kontrakter her til lands.
Nådde nesten opp med M109
Det startet med et felles arbeid for å oppgradere dagens norske Leopard 2A4 stridsvogner, et prosjekt som senere ble terminert. Deretter var Ritek med på Ruags tilbud om å levere oppgraderte M109 til den norske artillerianskaffelsen.
Her var de med til finaleomgangen, men tapte til slutt på målstreken mot koreanske Hanwha som nå har levert ferdig K9 Vidar-artilleriet som ble bestilt for tre år siden.
– Vi har holdt kontakten etter dette, og da CTC-behovet oppsto for Forsvaret har vi inngått et samarbeid om å være deres norske partner når de konkurrerer om den kommende kontrakten. Ritek vil i så fall være deres utgangspunkt for etablering, drift og betjening av systemene, opplyser daglig leder Hilmar Olsen jr. til Teknisk Ukeblad.
Ruag er en mangfoldig virksomhet, og det er for eksempel de som skal bygge fire F-35A og ha ansvaret for vedlikehold dersom sveitsiske myndigheter velger samme kampfly som Norge i stedet for F/A-18, Rafale eller Eurofighter.
Ønsker åpen stridsvogn-konkurranse
Ved siden av det nye kamptreningssenteret, har Ritek selvsagt ambisjoner om å vinne oppdrag knyttet til den kommende storanskaffelsen for Hæren, nemlig kjøp av nye stridsvogner som skal være på plass i 2025.
Her står det mellom Leopard 2A7 fra Krauss-Maffei Wegmann (KMW) i Tyskland og K2 Black Panther fra Hyundai Rotem i Sør-Korea, og forprosjektfasen videreføres med utgangspunkt i disse to kandidatene.
Ritek er, i likhet med fler andre norske aktører, i dialog med koreanerne, men Olsen understreker at de ikke har «valgt side».
– Vi er på ballen her og ønsker å posisjonere oss mot begge leverandørene. Det viktigste for oss og store deler av norsk forsvarsindustri, er at koreanerne får lov til å konkurrere, og at Norge ikke inngår en myndighet-til-myndighet-avtale med Tyskland uten åpen konkurranse, understreker Olsen.
Dialog med Tyskland og Sør-Korea
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen uttalte i midten av november at departementet nå er i ferd med å gjennomføre en myndighetsdialog med tyske og sørkoreanske myndigheter, blant annet for å vurdere mulighetene for forsvarsindustrielt samarbeid og tilgang til marked for norske produkter til leverandørlandenes respektive forsvar.
Slik Teknisk Ukeblad forstår saken, kan det se ut som at KMW har flest tilhengere fra operativt hold, blant annet – og forenklet sagt – fordi samme stridsvognsystem brukes av våre nære allierte og brukes av Hæren i dag, mens Hyundai framstår som mest offensive når det gjelder å engasjere norsk industri i det kommende prosjektet.
Slik Hyundai har presentert det for Teknisk Ukeblad, er planen kort fortalt å produsere chassis med drivlinje og kanonrør i Sør-Korea som deretter skipes til Norge. Her forenes skrogene med norskproduserte våpentårn. Systemintegrasjon og sluttmontering skal skje på den norske produksjonslinja.
Aker Solutions på Tranby, der Thune Eureka/Kværner Eureka hadde stor forsvarsaktivitet i 1975-2005, er lansert som en sentral samarbeidspartner på tårn, mens Ritek er utpekt som partner for å sammenstille og levere vognene til det norske Forsvaret.
Som Olsen påpeker, vil det at norsk industri har muligheter til å delta i produksjonen av de nye stridsvognene også sikre nasjonal kompetanse på Hærens viktigste kampsystem, noe som også kan styrke nasjonal forsyningssikkerhet.
Kampvognprosjektet
Ritek ble etablert i 2003 på tuftene til et av Forsvarets hovedverksteder, og ti år senere vant det trønderske selskapet prestisjekontrakten med svenske BAE Systems Hägglunds om å bidra på det norske kampvognprosjektet.
Forsvaret hadde opprinnelig 104 CV9030 MkI, som ble bestilt i 1994, og i 2012 ble det besluttet å erstatte dem med 144 nye. Med en totalkostnad på rundt ti milliarder kroner, er dette blant de største enkeltinvesteringene for Hæren noen gang.
Stormpanservognene som ble levert fra september 2015, omtales som CV90 MkIIIb. Denne har tredje generasjon elektronisk arkitektur som blant annet tillater deling av sensordata. Her er det også støtte for integrerte droner. Den ubemannede våpenstasjonen Protector RWS på toppen, er den mest synlige endringen på nye og gamle vogner.
Det er de tårnløse variantene som er bygget av Ritek. Det vil si 16 stormingeniørvogner, utrustet foran enten med mineplog eller minerulle, og 16 multirolle/bombekastervogner med en ny og automatisert 81-millimeters bombekaster integrert. I tillegg har de levert to treningsvogner.
Bygger ytterligere 20 CV90
Ved siden av en vedlikeholdsrammeavtale med Forsvarets logistikkorganisasjon, er Ritek også sterkt involvert i «koronaprosjektet» som handler om å bygge om ytterligere CV90-er.
Forsvarsdepartementet framskyndet dette prosjektet, verdt 600 millioner kroner, for å bidra til å få mer fart i forsvarsindustrien under covid-19, samt for å møte deler av Hærens økte behov.
Det ble igjen 20 CV90-chassis til overs etter at det opprinnelige Kampvognprosjektet var gjennomført, og det er disse som nå skal bygges om. Her er det en større andel norsk innhold enn det som var tilfellet i det opprinnelige prosjektet.
– Kapasiteten hos oss har utviklet seg positivt. Vi har ansatt over tjue nye medarbeidere siden juni i år og har i løpet av høsten klargjort de første vognene som er på vei til Hägglunds-fabrikken i Örnsköldsvik. De kommer tilbake hit i april/mai og de første vognene vil kunne leveres til Forsvaret allerede i 2021, opplyser Ritek-sjefen.
Selskapet ble for ett år siden solgt til svenske System Engineering Solution (SES) og er i dag en del av SES Group.
De beskrev i november i fjor oppkjøpet som en viktig del av deres satsing på forsvarssektoren i og utenfor Norden. Med virksomhet i både Norge, Sverige og Finland er målet å utnytte kapasitet og kompetanse i de tre landene på en helhetlig måte og styrke den industrielle dimensjonen av det nordiske forsvarssamarbeidet.
