AUTOMATISERING

MIT-rapport: Når robotene flytter inn, flytter arbeiderne ut

Dystre konklusjoner.

Nedgangen i industriarbeidsplasser skyldes innføringen av roboter, konkluderer en rapport fra MIT.
Nedgangen i industriarbeidsplasser skyldes innføringen av roboter, konkluderer en rapport fra MIT. Bilde: Ing.dk
Av Bjørn Godske, Ing.dk
14. apr. 2017 - 18:13

Flere roboter fører ikke til bedre jobber og høyere lønn for industriarbeiderne – snarere tvert imot. Slik konkluderer en ny rapport fra MIT. Men den amerikanske finansministeren tror at roboter først blir en trussel om 50-100 år.

Mellom 1990 og 2007 mistet den amerikanske industrien 670.000 jobber til roboter. Siden har det bare gått én vei: Mot stadig mer automasjon og flere roboter i industrien.

En ny rapport fra MIT konkluderer derfor med at det ikke er handel med utlandet eller outsourcing som har skylden for den store nedgangen i industriarbeidsplasser – men roboter.

Tar et oppgjør med vanlige antagelser

Dermed tar forskerne et oppgjør med de antakelsene som hittil har dominert; at introduksjonen av roboter vil øke antallet jobber i andre sektorer, og dermed kompensere for de jobbene som forsvinner – altså på samme måte som den gangen kranene gjorde mange havnearbeidere arbeidsløse, men samtidig skapte en masse nye jobber innen andre områder og førte til bedre lønninger.

Resultatene fra rapporten bygger på aktuelle data fra industrien selv, og viser at for hver robot som er installert per 1000 industriarbeidere, forsvinner det seks jobber. Samtidig faller gjennomsnittslønnen for de arbeiderne som blir igjen.

Roboter har større effekt på menn enn kvinner. Forskerne mener at det skyldes at kvinner er mer villige til å ta alternative jobber med lavere lønn og status enn menn.

Forskerne understreker at det naturligvis blir dannet et antall nye jobber i forbindelse med introduksjonen av roboter i industrien, men at det i noen lokalområder vil være store effekter, og da spesielt for ufaglærte arbeidere som ikke kan omskoles.

Først et problem om 50 år

Disse resultatene er stikk i strid med de uttalelsene som den amerikanske finansministeren Steve Mnuchin nylig kom med. Da slo han fast at kunstig intelligens ikke vil få noen stor innflytelse på den amerikanske økonomien før om 50-100 år: «Jeg tror at det er så langt ute i fremtiden at det ikke engang er på min radar-skjerm,» sa han da.

Men en liten undersøkelse som MIT-forsker Andrew McAfee har gjennomført hos 140 eksperter innen kunstig intelligens, automasjon og arbeidsmarked viste noe helt annet. Ekspertene forventet at 50 prosent av alle lastebiler vil være førerløse rundt år 2032. Og det var bare ett enkelt område:

– Den amerikanske middelklassen ble bygd opp på rutinearbeid. Mange av de jobbene har allerede blitt automatiserte, og nå kommer kunstig intelligens til å overta resten, sier han til Wired.

Visedirektør Kent Damsgaard i organisasjonen Dansk Industri har tidligere uttalt til ing.dk at danske industriarbeidere ikke vil bli rammet i samme grad som de amerikanske, når roboter overtar en del av arbeidet. Dette skyldes at danske bedriftsledere har akseptert at den moderne industriarbeideren skal være utstyrt med de rette – og ofte høye – kvalifikasjonene som kreves for å kunne jobbe med moderne og avansert produksjon.

Artikkelen er tidligere publisert på Ing.dk.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.