Tenk deg tilbake en del år. Mobiltelefonens store fordel var at den ikke hadde ledning. Du kunne ringe fra hvor som helst. Så kom digitale telefoner og folk fikk tilgang til sms. Ny revolusjon.
Så kom Bluetooth, kamera, videokamera, FM-radio, GPS, WLAN og mer til. Mobilen har dessuten danket ut mp3-spilleren. Vi bruker den kort sagt til det meste.
Nå er spørsmålet produsentene stiller seg; hva mer skal vi putte inn i telefonene for å få folk til å kjøpe nye modeller? Svaret kan bli noe som har dukket opp i prototyper gjennom mange år: NFC - Near Field Communication, eller kommunikasjon på kloss hold på norsk. Rundt 10 cm, for å være presis.
Høna og egget
Utfordringen med NFC er noe helt annet enn med de fleste andre funksjonene i en mobiltelefon. Det hjelper ikke om produsenten bygger inn NFC-funksjonalitet i telefonen hvis den ikke har en infrastruktur med tjenester å forholde seg til.
Selv om de nødvendige standardene for systemet ble etablert så tidlig som i 2003 har det til nå har det blitt verken høne eller egg. Heldigvis har ting begynt å skje.
Mye NFC
Nokia og Samsung har sagt at de kommer med en rekke nye modeller med NFC i år og Google har bygget støtte NFC inn i Android 2.3. Flere andre følger sikkert opp. Ryktene sier for eksempel at neste versjon av iPhone også får NFC.
Den store flommen av “egg” gjør at de fleste tror det blir fart i “høna” også. Mulighetene for å utvikle nye spennende tjenester er enorme.
Fra Apples lansering av AppStore kan man se hvor fort verden snur seg når det er snakk om et stort jomfruelig marked.
NFC er kompatibel med svært mye av dagens infrastruktur for kontaktløs informasjonsutveksling som bruker de samme standardene.
Det bør derfor være enkelt å tilpasse de nye telefonene til det som finnes av billettsystemer og adgangskort.
RFID
NFC er basert på såkalt magnetisk feltinduksjon og er en form for RFID.
Inne i telefonen sitter det en antenne på samme måte som det sitter en antenne i de nye biometriske passene. Antennen i telefonen kommuniserer med en tilsvarende antenne på utsiden.
Begge antennene kan sende og motta informasjon og begge kan fungere både i aktiv eller passiv modus. Det betyr at f. eks. telefonen kan lese informasjon fra en passiv brikke selv om den ikke inneholder noen strømforsyning.
Strømmen som den trenger for å svare induseres av feltet som antennen i telefonen setter opp. Mange tror dette vil bli en veldig nyttig måte å merke gjenstander med informasjonspunkter som kan leses av NFC-telefoner.
I aktiv modus kan begge brikkene kommunisere med hverandre hvis begge er koblet til strømforsyning slik at de kan sette opp hvert sitt felt.
NFC er på ingen måte noen form for høyhastighetskommunikasjon. I aktiv modus kan man overføre data med 424 kbit/s mens i passiv modus går det vesentlig saktere. Likevel er det godt nok til å få moderate datamengder som det er snakk om over fort.
Lommebok
Det er bare fantasien som begrenser hva man kan bruke NFC til, men et av de store bruksområdene er forventet å bli elektronisk lommebok.
For å ta utgangspunkt i den vanlige analoge varianten i skinn så inneholder den både kontanter og betalingskort. Det kan fremtidens NFC-telefon også inneholde. De store betalingskortselskapene er blitt enige om en elektronisk variant av kortet som de kan implementere i telefonens SIM-kort. Det er jo også et smartkort, på samme måte som moderne betalingskort.
Det betyr at telefonen kan fungere som betalingskort når man skal betale bilen eller rørleggeren. Enda sikrere enn om betalingskortet lå i lommeboka fordi det er mulig å implementere mer sikkerhet i telefonen.
Akkurat som lommeboken kan den også inneholde ubeskyttede småpenger. Det er uhensiktsmessig å taste inn passord og pinkoder når man skal betale pølsa eller bussbilletten. Det kan gjøres ved å stryke telefonen over et betalingspunkt.
Mister man telefonen er pengene tapt, akkurat som når man mister lommeboken. Det er som regel ikke noen katastrofe. De færreste går med titusener i lommeboka.
Mye mer
Mange tror at betaling vil bli en såkalt “killer application” for NFC - det som vil få ballen til å rulle. Og når først ballen er i gang vil den kunne rulle langt.
En telefon med NFC vil kunne åpne en webside bare ved å stryke den over en RFID-tag, pare to Bluetooth-enheter ved å holde dem nær hverandre eller koble seg på WiFi-nett med “touch to access”.
Mange bruker allerede smartkort med innebygget RFID for å låse opp dører eller få adgang. Telefoner med NFC kan erstatte slike kort og derigjennom redusere antallet kort vi trenger å ha med oss. I det hele tatt vil det åpne seg et vell av muligheter innen administrasjon av identitet og forretningsprosesser.
Bilder tatt med mobilen kan skrives ut ved å holde den i nærheten av skriveren eller kan man utveksle visittkort ved å holde mobilen i nærheten av en annen.
Sikkert
Det at telefonen må holdes nær et lesepunkt er i seg selv en viktig form for sikkerhet.
I tillegg er det store muligheter til å implementere flere lag med sikkerhet fra at man må bekrefte informasjonsutvekslingen med et knappetrykk til pinkoder og passord.
Billett på mobilen
Det mye omtalte Flexus-kortet i Oslo er som alle slike basert på NFC. Det betyr at det er mulig å bygge en løsning for NFC-klare mobiltelefoner.
På den måten slipper man kortet og det vil være mye enklere å fylle på mer penger. Når kortet er i ferd med å gå tomt, kan det hele løses med å trykke godkjenn på en e-postmelding.
Les også: Du er din egen ID
