Som ventet anbefaler Post- og teletilsynet konkrete krav til mobilselskapene om en viss beredskap ved brudd og robusthet i forhold til uvær.
Inntil nå er det ikke stilt slike krav til denne bransjen.
Les mer:
Forebygge
Etter flere store brudd og utfall i fjor har PT utarbeidet en sårbarhetsanalyse av mobilnettene.
I tillegg har tilsynet kommet med en foreløpig smørbrødliste med hva som bør til for å forhindre så store konsekvenser som stormen Dagmar forårsaket i romjulen.
Les også: Hvem skal betale for bedre mobilnett?
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa fikk overrakt begge av PT-direktør Torstein Olsen fredag ettermiddag.
Her kan du lese hele sårbarhetsanalysen og den foreløpige rapporten etter Dagmar.
Mer strøm
Blant de sentrale forslagene fra Olsen var en dobling av reservebatterikapasitet fra dagens tre timer til seks timer.
For ekstra viktige basestasjoner foreslår tilsynet å pålegge operatørene å sikre at stasjonene kan være i drift i tre døgn uten ekstern strøm.
Og regionalt bør det finnes beredskapslagre for å kunne få samband opp og gå på kort tid, inkludert personell til å ta seg av slike situasjoner.
Kleppa gav umiddelbart uttrykk for at dette er gode eksempler på hva som kan hjelpe.
Sårbarhet
I analysen av de store bruddene i fjor er det avdekket en rekke sårbarheter knyttet til installasjoner, utstyr, nettstrukturer, organisasjon og omkringliggende systemer.
PT vurderer følgende som mest kritiske og viktige å følge opp med tiltak:
- Brudd i sentrale sambandsfremføringer
- Begrenset robusthet i IP-baserte infrastrukturer
- Utfall av sentrale kritiske nettelementer
- Generelle svakheter/feil i nettene kombinert med høyt aktivitetsnivå i oppgradering og utvikling av tjenester
- Uoversiktlige organisasjoner og mangelfulle arbeidsprosesser
- Defekter og feil i maskinvare og programvare
- Begrenset egenkompetanse og kapasitet hos tilbyderne og stor avhengighet av underleverandører
- Svakheter i regimene for fysisk og logisk tilgang til anlegg og systemer
- Trusler fra eksterne grensesnitt og smarttelefoner
Analysen viser etter PTs mening at mens tilbyderne har gjennomgående god evne til å håndtere løpende drift, har de i for liten grad tatt inn over seg ansvaret for å planlegge også for ekstreme driftssituasjoner.
PT foreslår blant annet følgende tiltak:
- Skjerpede krav til operatører av mobilnett om å gjennomføre regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser og kunne dokumentere planer og tiltak for sikring av ekomnettene.
- PT vil pålegge tilbyderne å dokumentere at de har tilstrekkelig egenkompetanse og kapasitet til å håndtere hendelser i fred, krise og krig.
- PT vil gjennomføre en kost/nytte vurdering av alternativer til dagens sambandsstruktur med spesiell vekt på krav til redundans, robusthet og alternative fremføringsveier.
- PT vil gjennomføre en kost/nytte vurdering av alternativer til dagens konsentrasjon av nettelementer med kritiske funksjoner for hele eller store deler av nettet.
- PT vil fremme krav til operatørene av mobilnettene om å beskytte nettene mot angrep fra eksterne nett og terminaler.
- PT vil tydeliggjøre krav til operatører av mobilnett til tilgangskontroll, for både fysisk og logisk tilgang, til viktige anlegg og systemer.
- PT vil ta initiativ til en gjennomgang av operatørenes rutiner for endringshåndtering, med sikte på å styrke disse.
Etter uværet
Tilsynet har også gjort noen betraktninger etter Dagmar, og anbefaler flere pålegg:
- Tilbyderne må ha reservestrøm for minst seks timers drift på de aller fleste basestasjoner.
- PT vil ta initiativ til et program for å styrke basestasjonslokasjoner som dekker særlige viktige områder. Programmet vil gjennomføres i tett dialog med fylkesmennene og DSB. PT ser det som naturlig at første fase av programmet skal sikre 1 000 basestasjonslokasjoner på landsbasis. PT vil pålegge tilbyderne å sikre de basestasjonslokasjoner som blir valgt ut med batteri og aggregat for tre døgns drift.
- På de lokasjoner hvor Nødnettet er samlokalisert med tilbyderne, foreslår PT at det etableres reservestrøm med batteri og strømaggregat med minimum tre døgns drift.
- En felles utbygging av reservestrøm mellom Nødnettet og andre ekomtilbydere, kan bidra til å sikre reservestrøm med god kapasitet til langt flere basestasjoner, samtidig som hensyn til miljø og kostnadseffektive løsninger blir ivaretatt. En slik felles dugnad ville ikke bare gjøre Nødnettet og nødetatene bedre rustet for ekstremvær som Dagmar, men også gi befolkningen et betydelig mer robust nett.
- Tilbyderne pålegges å ha regionale/fylkesvise beredskapslager med tilstrekkelig utstyr og tilgjengelig personell, slik at de raskt kan gjenoperette transmisjon til basestasjoner med stor lokal betydning.
- Tilbyderne pålegges også å utarbeide beredskapsplaner for slik gjenoppretting av transmisjon. Utpeking av viktige anlegg skal skje i samarbeid mellom blant andre PT og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
TU mener: Uvær krever sikring
Nytt system for beredskap
FEKOMS er et system for felles situasjonsforståelse som PT skal lage en prototype av i 2012. Et tilsvarende system har vært i bruk i Sverige i flere år, og erfaringene fra Sverige er gode, ifølge tilsynet. FEKOMS vil også bedre PTs muligheter til å gi kommuner og andre beredskapsetater bedre informasjon og råd, og å koordinere eventuelle tiltak med tilbyderne.
Aksessnettet styrkes
Konsekvensene etter Dagmar viser at store regionale områder kan miste de fleste muligheter til elektronisk kommunikasjon hvis aksessnettene får omfattende skader. Forrige sårbarhetsanalyse av mobilnettene ble gjennomført i 2003. Både teknologien i mobilnettene, bruksmønster og samfunnets avhengighet av ekom har endret seg vesentlig over de siste årene. Det er derfor behov for at PT gjennomfører en ny sårbarhetsanalyse av aksessnettet.
Sårbarhetsanalysen av aksessnettet skal foreslå ytterligere tiltak for å styrke infrastrukturen.
PT foreslår å innføre prioritet i mobilnettene.
Mange samfunnsfunksjoner er i dag avhengige av mobilkommunikasjon. Dette gjelder også de som har funksjoner som er av ”kritisk karakter” for samfunnet.
I en krisesituasjon vil trafikken øke og kapasiteten i nettene bli redusert eller brukt opp.
Ved knapphet på kapasitet i nettene i en krise- eller beredskapssituasjon, er det viktig med ordninger som klart prioriterer abonnenter som innehar svært viktige funksjoner sett fra samfunnets side.
Hvem tar regningen?
I tillegg foreslår PT å utrede flere tiltak for å øke robustheten i aksessnettet. Dette er tiltak som skal gi bedre reservestrømsløsninger på basestasjoner og sikre fremføringene av linjer til lokalt viktige basestasjoner.
PT foreslår også at det utredes lokale tiltak. Resultatet av disse er ment å gi kommunene bedre sikkerhet lokalt, og sørge for at kostnadene ved å plassere mobile basestasjoner som kan benyttes under kriser, blir utredet.
Tilsynet legger vekt på at det offentlige må dekke en del av de merkostnadene som slike tiltak medfører for mobilselskapene.
Les også: Dagmar koster nettselskapene dyrt
