Seks skip med ny LNG-teknologi fra Sintef er bestilt i Kina. Rederiet IM Skaugen tente på teknologiideen fra NTNU/Sintef, og har utviklet den videre for skip.
Et britisk selskap har kjøpt lisensen for å utnytte LNG-teknologien til landbasert virksomhet.
Nye muligheter
Teknikken går ut på å rekondensere naturgass i relativt små menger ved hjelp av enkle og billige hyllevarekomponenter.
I prinsippet er det samme teknologi StatoilHydro bruker på Melkøya når gassen fra Snøhvit skal kjøles ned til –163 grader for å bli flytende.
Men Sintef har klart å bygge et rimelig og enkelt anlegg til bruk i mye mindre skala. Det åpner for nye, industrielle formål.
Rederiet IM Skaugen skjønte straks at de kunne åpne et nytt segment innen skipsfrakt med småskala LNG-anlegg om bord. Det første skipet leveres til høsten.
Teknologien ble funnet nærmest ved en tilfeldighet, skriver Sintef på sine hjemmesider.
Snøhvit-modell
Teknologien i ”minifabrikken” er unnfanget av professor Einar Brendeng (84).
Han skal også ha mye av æren for teknologien på Melkøya. Da Brenden skulle vise studentene på NTNU hvordan Snøhvit-anlegget fungerer, satte han sammen en modell med billige varmevekslere og andre standard komponenter.
Plutselig oppdaget Brendeng at han hadde en løsning som kan kjøle ned små gassforekomster billig og effektivt, selv ved krav til meget lave temperaturer, skriver Sintef.
Tilpasset skip
Bård Norberg i IM Skaugen fattet raskt interesse for teknikken. Norberg har ansvar for teknisk utvikling og skipsdesign og fikk satt sine folk på jobben med å utvikle teknikken til bruk i skip.
Et fullskala anlegg ble bygget i Trondheim i fjor og testet fra august til 15. november.
Nå er det pakket ned og sendt til Kina for installasjon om bord i det første av seks små LNG og LPG kombitankere IM Skaugen bygger ved et verft i Taizhou i Zhejiang-provinsen.
Ny skipstype
Det blir første generasjon av kombiskip for frakt av både LNG, LPG og andre gasser. Felles er at alle krever kjøling til - 104 grader Celsius for å holde seg i flytende form. Hittil har det ikke vært lønnsomt å kjøle ned LNG i så små volum.
– Kapasiteten på anleggene for våre skip blir på 20 tonn LNG i døgnet. Det installeres på skipet i disse dager, sier Norberg til Teknisk Ukeblad.
IM Skaugen bygger fire skip på 10.000 m3 og to skip på 12.000 m3. De blir satt inn i trafikk fra gassanlegget i Risavika i Rogaland og vil gå til ulike havner i Nord-Europa, også Norge.
Søppel
Sintef har blinket ut andre områder der LNG-teknologien for småskala kan brukes. Blant annet kan anleggene gjøre om klimaskadelige utslipp av metan fra kullgruver og søppelfyllinger til verdifull energi
Seniorforsker Petter Nekså ved Sintef Energiforskning ser for seg at flytende gass fra de nye LNG-anleggene kan fraktes i tankbiler til kunder, deriblant til busser. I Trondheim går flere busser på LNG allerede.
– Andre steder komprimerer man gassen før den fylles for eksempel på busser. Nedkjølt, flytende gass tar bare halvparten av plassen som komprimert gass trenger. Med LNG kan gassbusser derfor kjøre mye lenger mellom hver fylling. Det er også enklere å frakte større mengder gass i flytende enn i komprimert form, sier Nekså til Teknisk Ukeblad.
Rettighetene til å kommersialisere teknologien er overført til britiske Hamworthy Gas Systems, som blant annet har kontor i Asker utenfor Oslo.
De leverer kjøle- og rekondenseringsteknologi for store skip og store volum, både for LNG og LPG.
