La det med en gang være sagt – man skal ikke være særlig teknisk oppegående eller ha fulgt med i miljødebatten for å kunne forutsi at noe slikt kommer til å skje. Og katastrofen er ikke rett rundt hjørnet, den er her allerede.
Siden kraftmonopolenes oppløsning og de frie markedskrefter ble tillatt i begynnelsen av 90-årene, har undertegnede sammen med del andre selvlærte analytikere bare kunnet fastslå at det som skjer er den gedigen lærpenge for det norske folk og norsk kraftpolitikk i sin alminnelighet. Med dette mener jeg at når man bare skal se på profitt og kortsiktige gevinster, er det som skjer nå bare å betrakte som en bivirkning. Og en meget alvorlig sådan, det ligger i tiden.
Hvorfor er vi kommet i knipe? Det er flere grunner til det. Først og fremst at når kraftprisen er en funksjon av tilgjengelighet og tilbud og ikke produksjonskostnader, kan det lønne seg å ta ut gevinsten her og nå og ikke ta sjansen på å investere i nye anlegg. Selv om prisen på kraft varierer, vil ikke ansvarlige produsenter investere i nye kostbare anlegg. Og med import av “billig” kraft fra utlandet er det duket for nesten nullvekst i kraftproduksjon basert på vann.
Der er andre faktorer også: Vi har iherdige, ,ja nærmest fundamentalistiske naturvernere som etter min mening ikke tjener det norske folk på rette måte. Mange ganger har vi hørt tesen: Nordmenn er de som bruker mest strøm i hele verden. Også: Vi bruker 100 prosent mer strøm enn de naboland vi kan sammenligne oss med. Ja, hvem er nå det? Vi må få slutt på denne desinformasjon og heller se på det totale energiforbruket justert for klima og hvor man befinner seg i verden. I TU- artikkelen er der heldigvis en fotnote som dødlegger denne påstand.
Vi har også været som i de senere år har beriket oss med nedbør i enorme mengder. Flott for everkene, men ikke for friluftsfolket. Men naturvernere av alle slag har brukt denne såkalte klimaforandring til å kunne dokumentere at ny vannkraftutbygging er unødvendig, Vår Herre hjelper oss jo med det. Slikt er kortsiktig tenking og denne vinteren har det skjedd som alle som har levd lenger en 10 år har ventet på – et tørrår på Vestlandet. Hvor er nedbøren blitt av? Den er der, men ikke hos oss. Ta en titt på nyhetene og man skal ikke lete lenge før man oppdager flom i nesten hele Europa denne vinteren. Bare ikke hos oss. Med andre ord: litt endring i lavtrykkenes reiserute og nedbøren forsvinner fra store deler av Norge. Jeg vil faktisk driste meg å si at vi nordmenn fortjener ikke bedre, dette har vi stelt til selv fordi kraft-Norge styres av naturvernere, lobbyister og udugelige politikere, i alle fall når det gjelder å gi nordmenn tilstrekkelig strøm til enhver tid. Å satse på import fra utlandet er bare ren brannslokking. I tiden fremover vil Mellom-Europa ha behov for kraften selv, spesielt når det er kaldt. Å bygge flere kraftkabler til kontinentet vil friste blårussstyrte energiverk til å selge unna billig sommerkraft for så å kjøpe den igjen dyrt på ettervinteren. Husholdningene og vanlig industri blir dermed taperne. Et tankekors er at Norge er det eneste landet i Vest-Europa som ikke er selvforsynt med strøm.
Hva kan vi så gjøre for å forhindre katastrofens omfang?
Man kan skille mellom kortsiktige og langsiktige løsninger: På kort sikt kan man bygge gasskraftverk og sette ned prisen på fyringsolje. Det er bedre energiutnyttelse å fyre oljen i kamin enn å bruke gasskraftbasert strøm til det samme. På lang sikt kan man bygge ut mer ny vannkraft også i eksisterende anlegg og forbedre gamle. Man kan øke magasinkapasiteten betydelig, forbedre ledningsnettet og subsidiere varmepumper til privat husholdning.
Denne sommeren kommer til å stå som et skille i norsk kraftpolitikk enten vi vil eller ikke. Det eneste jeg beklager er at det ingenting skjedde sist vi hadde lignende forhold for fem-seks år siden. Å snakke om “sterkt forurensende gasskraftverk” når man samtidig importerer kullkraft, er i beste fall mangel på informasjon. Kull gir dobbelt så mye CO2 pr. kWh enn gasskraft. Hvor er logikken?
Arne Kristian Knudsen
