Teknologisenteret på Mongstad (TCM) står endelig ferdig med en prislapp på rundt seks milliarder kroner. Alle er enige om at det er en fantastisk forskningslab, men mange er uenige om forskningsresultatene noen gang vil resultere i at CO2-rensing av gass blir en kommersiell suksess.
Alle er også enige om at utslipp av klimagasser må begrenses kraftig for å redusere menneskeskapte klimaendringer, men det er stor uenighet om regjeringens bruk av milliarder på Mongstad er det mest effektive klimatiltaket.
Da statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale 2007 utbasunerte at rensing av gasskraftverket skulle bli Norges «månelanding», jublet miljøorganisasjonene. Og det har ligget som en forutsetning at det skulle bygges et fullskalaanlegg.
I dag vet vi at regjeringen ikke har holdt sitt løfte. Fullskalaanlegget blir trolig aldri bygd fordi det vil koste nærmere 25 milliarder. Finanskrise og global uenighet har endret rammevilkårene og synet på hva som er effektive klimatiltak.
Vi savner en ærlig begrunnelse fra regjeringen om hvorfor man ikke vil rense Norges største utslipp av CO2, tilsvarende utslipp fra 240 000 biler hvert år. Er det på grunn av kostnadene, eller fordi rensing av den reneste fossile energikilden ikke monner som klimatiltak i forhold til rensing av kullkraft? Eller er det på grunn av potensiell kreftfare?
Da Teknisk Ukeblad tidligere i år avslørte at Statoil vurderer å legge ned oljeraffineriet på Mongstad, oppsto enda en usikkerhet om fremtiden til både testsenter og Hordalands viktigste industriområde.
Regjeringen må nå sørge for økonomiske rammebetingelser som gir testsenteret, dets kunder og leverandører forutsigbarhet. Testsenteret, kraftvarmeverket og oljeraffineriet må ses på som et felles anlegg.
NTNU og Sintef har gjennom mange år bygd opp fagmiljøer og laboratorier som gjør at de er ledende i verden på CO2-forskning, men disse har i svært liten grad vært involvert i investeringene på Mongstad.
Da er det samtidig helt uakseptabelt at regjeringen bruker seks milliarder på et testsenter, men samtidig kutter i forskningsmidlene til CCS. I regjeringens klimapolitikk er dette symptomatisk: Mangel på konsekvens og konsistens om mål og virkemidler.
Når man investerer mer enn det koster å bygge et universitet, bør det resultere i noen doktorgrader.
Men da må noen statsråder og fagmiljøer snakke sammen og legge en plan for hvordan TCM også må bli et senter for utdanning og forskning.
