Når Jens Stoltenberg velger å legge ned planene om et fullskala anlegg for CO2-rensing på Mongstad helt på tampen av sin tid som statsminister, er det hans største nederlag som politiker.
I 2007 proklamerte han i sin nyttårstale at dette skulle bli Norges «månelanding», en historisk satsing for å vise verden at norsk teknologi kan lede an i kampen for å redusere de dramatiske effektene av menneskeskapte klimaendringer.
Kritikk
Beslutningen om å droppe fullskalaanlegget på Mongstad er en gedigen skuffelse for hele miljøbevegelsen og et stort forskningsmiljø både i Norge og internasjonalt.
Det er investert over sju milliarder i Teknologisenteret på Mongstad (TCM). Seinest tirsdag denne uken ble ettårsdagen for første driftsår markert med et seminar hvor både Alstom og Aker kunne presentere lovende resultater fra sine fangsteknologier.
Stoltenbergs politiske havari er ikke uventet. Kostnadene med å etablere et fullskala anlegg er blitt stipulert til 25 milliarder og samtlige påtroppende regjeringspartier har vært kritiske til å bruke penger på et fullskalaanlegg på Mongstad hvor kraftvarmeverket går på halv maskin og raffineriet kan bli nedlagt.
Deres poeng er at det vil være billigere og mer effektivt om man bygger et nytt gasskraftverk med rensing.
Og denne uken kom også Riksrevisjonens kritikk av både saksbehandling og kostnadsutvikling. Dette bildet må både Gassnova og Statoil som hovedeiere av TCM ta ansvaret for.
Og partnerskapet har overhodet ikke fungert når det gjelder prosjektering og fremdrift i forhold til fullskala-planene.
Fredag ettermiddag
Når regjeringen presenterer sin beslutning på fredag ettermiddag – slik de har for vane med kontroversielle beslutninger – er det for å komme de borgerlige i forkjøpet. Det er bedre å ta nederlaget før regjeringsskiftet enn å la Erna og co. demonstrere sin beslutningskraft.
Seinest i går var en stor delegasjon fra Det internasjonale energibyrået (IEA) svært imponert over resultatene de fikk presentert under et besøk på TCM.
Store selskaper som Mitsubishi og Siemens og en rekke andre aktører står klare for å teste sine teknologier når Alstom og Aker er ferdige med sin testing mot slutten av 2014.
Med regjeringens bevilgning på 400 millioner kroner ekstra til TCM de neste fire årene, vil TCM få muligheter til å utvide sin virksomhet som verdens fremste laboratorium for utvikling av renseteknologier.
Historisk
Selskaper som canadiske Sask Power, som har etablert rensing fra kullkraftverk, ønsker også å bruke TCM for å videreutvikle sine teknologier og TCM har fått en hovedrolle i CCS Testcenter Network som er en sammenslutning av verdens åtte sentre for utvikling av CO2-fangst-teknologier.
Investeringene i TCM vil bli stående som en viktig historisk satsing – til tross at «månelandingen» har havarert.
Les også:
Her kommer verdens første kullkraftverk nesten uten CO2-utslipp
