Teknologisenteret på Mongstad taper 40 millioner kroner på det borgerlige budsjettforliket. Det gjør det vanskeligere å prøve ut nye metoder for fangst og lagring av CO2.
– Vi er dypt bekymret for tilnærmingen som regjeringen har til teknologisenteret på Mongstad. Å kutte i investeringene innebærer at man begrenser mulighetene til å prøve ut nye teknologier, sier Arbeiderpartiets energi- og klimapolitiske talsmann Terje Lien Aasland til NTB.
Regjeringspartiene hadde i utgangspunktet satt av 65 millioner kroner til nye investeringer, men i budsjettavtalen med Venstre og KrF er det bare 25 millioner igjen av bevilgningen.
Les også: Forskere klør seg i hodet over mystisk kumlokk-fenomen
Konsekvenser
Ved Technology Centre Mongstad (TCM) vil ingen i ledelsen kommentere budsjettkuttet, men etter det NTB kjenner til vil følgene kunne bli dramatiske.
Først og fremst vil teknologisenteret kunne miste noe av evnen til å teste ut nye teknologier for å fange CO2 som baserer seg på kjemikalier, såkalte aminblandinger.
Hver ny teknologi vil kreve modifikasjoner av eksisterende anlegg. I tillegg vil det bli vanskelig for teknologisenteret å teste ut andre og kanskje mer banebrytende teknologier, for eksempel slike som baserer seg på bruk av faststoffer i pulverform.
TCM har lenge arbeidet med å utvide virksomheten til også å omfatte utprøving av slike teknologier og også gjort konkrete forberedelser. Nå må disse prosjektene kanskje skrinlegges.
Les også: Ny undersøkelse: Politikerne har misforstått hvorfor folk vil spare energi
Overrasket
I Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag er 65 millioner satt av til nyinvesteringer ved det som ofte omtales som de rødgrønnes prestisjeprosjekt på Mongstad.
Terje Lien Aasland er forundret over at bevilgningen til testsenteret kuttes som følge av regjeringspartienes forhandlinger med KrF og Venstre. Hadde det vært opp til Høyre og Frp alene, ville pengene ha vært inne.
– Jeg synes det er underlig. Det er ingen tvil om at det å finne metoder for å fange og lagre CO2 er viktig for å nå togradersmålet. Da er det merkelig at man nedprioriterer dette, sier han.
Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann Gjermund Hagesæther er selv fra Hordaland der testsenteret ligger. Han er lei for at bevilgningen kuttes.
– Vi hadde prioritert dette i utgangspunktet, men i budsjettforhandlinger må man gi og ta. Dette var et inndekningsforslag som ble akseptert, men ikke noe vi opprinnelig ønsket, sier han til NTB.
Les også: Så mye billigere blir hybridbilene
– Spøkelsesanlegg
Miljøstiftelsen Bellona mener at ulike teknologier for CO2-fangst i hovedsak burde testes ut på aktuelle anlegg, som tilfellet for eksempel er ved sementfabrikken Norcem i Brevik i Telemark.
– Dette gir klart best læringsutbytte for teknologileverandørene og er langt mer nyttig for operatørene, sier rådgiver Sirin Engen til NTB.
– Det er naturlig at testsenteret får et kutt i sine bevilgninger. Per dags dato er det kun én leverandør som ønsker å teste teknologi der. Dette er sannsynligvis et framtidig spøkelsesanlegg, tilføyer hun.
Engen mener de 40 millionene som spares på Mongstad burde brukes til kommersialisering av CO2-fangstteknologier i Norge eller arbeid med CO2-lagring i Nordsjøen.
Les også:
Det har aldri hastet mer å bygge en norsk bru
