Vi må stille strengere krav for å hindre at boliger blir rammet av flom, mener statsråd Monica Mæland (H). Hun sender nå et nytt rundskriv til kommunene.
– Vi må se nøye på hvordan vi planlegger for hvor det bygges boliger. Vi må stille sterkere krav til klimaforebygging. Det handler om å forebygge, ikke reparere, sa kommunalministeren i Stortingets spørretime onsdag.
Dagen før hadde hun med selvsyn sett flomskadene i Skjåk i Gudbrandsdalen.
Hun er ny sjef i TU Media
Hun vil ikke svare klart på om hun mener folk som bor på flom- og rasutsatte eiendommer bør flytte.
– Folk eier jo en eiendom, men det er opp til plan- og byggesaksavdelingen i hver kommune å vurdere om det er trygt, sier Mæland til NTB.
Departementet sender i disse dager ut et rundskriv til kommunene med oppdaterte regler og retningslinjer for plan- og byggesaksbehandling. Det inneholder en oversikt over hvilket ansvar ulike myndigheter har for å forebygge at flom og ras fører til store ødeleggelser og i verste fall tar liv. Det erstatter et 20 år gammelt rundskriv.
Faren øker
I det nye dokumentet heter det at klimaendringer påvirker sannsynligheten for og konsekvensene av naturhendelser som flom, ekstremvær og stormflo. Det må lokale myndigheter ta hensyn til, blant annet ved utbyggingsplaner.
– Jeg vil oppfordre kommunene til å planlegge og bygge der det er trygt. Hvis man vet det ikke er trygt, bør man ikke planlegge boliger der, konstaterer Mæland overfor NTB.
Jernbanetilsynet skal granske togstansen 1. juledag
I rundskrivet heter det at kommuner bør vurdere å droppe byggeområder som alt er godkjent, men ikke utbygd, dersom de ligger i flom- og rasutsatte områder.
På dugnad?
I spørretimen onsdag anklaget Senterpartiets Ole André Myhrvold regjeringen for å ha satt av for lite til flomforebygging.
– Må kommunene drive flomforebygging på dugnad? spurte han kommunalministeren.
Mæland påpekte at Norges vassdrags- og energidirektorat NVE får 400 millioner kroner til flomforebygging over statsbudsjettet, i tillegg kommer penger til skredsikring av vei og bane.
60 kommuner vurderer kjernekraft
– Jeg kjenner ikke til en eneste sektor som ikke ønsker seg mer penger. Når vi vet at været blir villere og røffere, tror jeg at vi kommer til å måtte prioritere dette enda mer i framtiden, sier hun til NTB.
