MARITIM

Mostanden mot lakseskatt vokser

Lakseskatten som utredes av regjeringen, kan bli stanset allerede under vårens landsmøter.

Spørsmålet om oppdrettsnæringen bør betale ekstra skatt for å benytte seg av fellesskapets ressurser i form av hav og fjorder blir diskutert i en rekke partier denne våren. Bildet er tatt i Frohavet på Trøndelagskysten.
Spørsmålet om oppdrettsnæringen bør betale ekstra skatt for å benytte seg av fellesskapets ressurser i form av hav og fjorder blir diskutert i en rekke partier denne våren. Bildet er tatt i Frohavet på Trøndelagskysten. Foto: NTB Scanpix
25. feb. 2019 - 07:12

– Det er ikke sikkert at dette er den beste måten å skape mer vekst på i kommunene som har oppdrettsnæring, sier Venstres næringspolitiske talsmann André N. Skjelstad.

Sammen med Trøndelag Venstre og flere andre har han foreslått at partiets landsmøte skal si nei til «en ekstraordinær særskatt i form av statlig grunnrenteskatt i fiskeri og havbruk».

Grunnrenteskatt er en ekstra skatt som pålegges næringer som tjener på å bruke fellesskapets ressurser, som fjorder og havområder.

Skjelstad mener det er viktig å «ikke skatte næringslivet i hjel», men han er samtidig opptatt av at lokalsamfunnene langs kysten skal få ta del i verdiene. Han peker på Havbruksfondet som en god ordning, som kan videreutvikles. Det fylles opp med penger fra laksetillatelser staten selger.

I fjor delte fondet ut 2,7 milliarder kroner til kommuner og fylkeskommuner som legger til rette for oppdrettsnæringen.

Skjelstad mener også at skatter fra næringen kan brukes til forebyggende tiltak mot lakselus, rømming og plastforsøpling av havet.

– Jeg synes det er naturlig at næringen bidrar mer til dette, tilføyer han.

Stortingsflertall for utredning

Regjeringen satte i fjor høst ned et utvalg som skal vurdere endringer i skattesystemet for fiskeri- og havbruksnæringen. Det skal vurdere både grunnrenteskatt og produksjonsavgift (avgift per kilo produsert fisk) og legge fram sine funn 1. november.

Saken kom på bordet etter at SV fremmet forslag om en produksjonsavgift. Men Arbeiderpartiet og de fire partiene som nå sitter sammen i regjering, ba i stedet om en utredning av et nytt skattesystem.

Nå ser det altså ut til at regjeringspartiene ikke vil vente på at utvalget legger fram sitt forslag før de tar diskusjonen. Til Høyres landsmøte har et utvalg levert en delt innstilling. Flertallet ønsker ikke å innføre grunnrenteskatt.

Et mindretall i utvalget mener imidlertid at Havbruksfondet ikke er noen god erstatning.

– Det er en ganske kortsiktig ordning som skygger for robust, lokal skattlegging, til beste for distriktene, sa Hanne Alstrup Velure, sentralstyremedlem i Høyre og ordførerkandidat i Lesja, tidligere denne måneden.

Penger til Oslo eller til kommunene?

Til Fremskrittspartiets landsmøte har fylkeslaget i Trøndelag sendt inn et forslag om å si nei til grunnrenteskatt. En slik skatt vil være negativt for en næring som er ekstremt konkurranseutsatt og betyr en «massiv overføring av verdier fra kysten til Oslo», heter det. Partiet vil heller videreføre Havbruksfondet i sin nåværende form, for å sikre vertskommunenes inntekter. Nordland Frp fattet et tilsvarende vedtak på sitt årsmøte.

Også i Kristelig Folkeparti kan saken bli et landsmøtetema, bekrefter næringspolitisk talsmann Steinar Reiten.

– Jeg følger interessert med på diskusjonen i de andre regjeringspartiene, sier han. Reiten syns det er særlig interessant at Høyre er i tenkeboksen.

Selv har han ikke landet på et standpunkt, men understreker:

– Det er en forutsetning at en vesentlig del av det som kommer inn, skal gå til kommunene dersom vi skal være med på å vurdere et nytt skatteregime.

Han mener det er en holdningsendring på gang i kystkommunene etter auksjonene av laksetillatelser i fjor og de påfølgende utbetalingene fra Havbruksfondet.

– Det ga en pen gevinst, kanskje mer enn mange hadde forestilt seg, sier han.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.